Cesilie Aurbakken inviterte medlemmene av næringskomiteen på Stortinget til å medvirke til at planene om etablering av beredskapslagring for korn gjennomføres.
-------------------------
Hele Norges Bygdekvinnelags skriftlige innspill til Næringskomiteen kan du laste ned nederst i saken
--------------------------
Mat er en menneskerett
Bærekraftsmålene legger tydelige føringer for norsk politikk, og 2030-agendaen forutsetter at nasjonal og internasjonal politikk mer enn noen gang ses i en overordnet sammenheng. Det er svært viktig å sørge for at de politiske vedtakene som fattes her hjemme er samstemt med våre internasjonale mål og ambisjoner.
Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for å koordinere den nasjonale oppfølgingen av bærekraftsmål 2 om å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk». Gjennom regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer (2019-2023) viser Norge at vi har tydelige ambisjoner for å bidra til bærekraftsmålet gjennom vårt bistandsarbeid rettet mot småskala matprodusenter i lavinntektsland. I denne sammenhengen anerkjennes mat som en menneskerett.
Regjeringen følger ikke Stortingets instruks
Med dette som bakgrunn er det skuffende å registrere at det samme ansvaret for å bidra til matsikkerhet ikke følges opp på hjemmebane. Regjeringen tar ikke Stortingets instruks om beredskapslagring av korn til følge, men ønsker tvert om å skrinlegge hele saken.
Begrunnelsen er at vi i en krisesituasjon kan kjøpe korn fra utlandet, og at investeringene som trengs for å etablere beredskapslagring i Norge ikke anses som kostnadseffektive.
Dette mener Norges Bygdekvinnelag er en uansvarlig politikk.
Vi må ta vårt ansvar for verdens matvaresikkerhet
Norske politikere har et viktig samfunnsansvar for å sikre egne innbyggere nok og trygg mat. Gjennom bærekraftsmålene har vi i Norge et internasjonalt ansvar for å sikre universell matsikkerhet. Ved en eventuell global matsikkerhetskrise hvor flere viktige jordbruksland blir rammet samtidig, vil det kunne bli knapphet av mat på verdensmarkedet. Dette vil ramme hardest dem som har dårligst råd. Når den norske regjeringen fremmer import av mat fra andre land som den viktigste forsikringen for den norske befolkning i krisetider, innebærer dette at vi lar være å iverksette nødvendige tiltak på hjemmebane fordi vi forventer at andre land skal redde oss. Taperne vil være dem som allerede er mest truet av matusikkerhet, som ikke har råd til å håndtere økte matpriser, og som vi gjennom bærekraftsmålene har forpliktet oss til å hjelpe.
I et internasjonalt matsikkerhetsperspektiv har alle land ansvar for å bidra til den globale matsikkerhetsdugnaden. Dette betyr i praksis at alle nasjoner må ta ansvar for å produsere mest mulig av sin egen mat, og forebygge krisesituasjoner.
