Styreleder Ellen Krageberg ønsket alle velkommen til samlingen. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kristin Holm Jensen var den første innlederen. Hun introduserte regjeringens nye integreringsstrategi «Integrering gjennom kunnskap».
Strategien innebærer sterkere fokus på tilpasset undervisnings- og opplæringsmuligheter for innvandrere med særlig fokus på å fremme formell utdannelse og kvalifisering for arbeid.
Innvandring – i et integreringsperspektiv
Gjennom et spennende og innholdsrikt foredrag drøftet professor Berit Berg viktige aspekter med integrerings- og inkluderingsarbeidet i Norge gjennom de siste 30 årene.
Berit Berg er professor ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning. Hun har fagbakgrunn som sosionom og sosiolog, med doktorgrad i sosialt arbeid. Hun har forsket på innvandringsrelaterte problemstillinger siden tidlig på 1980-tallet og har ledet en rekke større forskingsprosjekter om flyktninger, barn og unge, blant annet flere prosjekter om utdanning og kvalifisering som et virkemiddel for integrering.
I forbindelse med frivillighetens rolle i inkluderingsarbeidet understreket Berit Berg at frivillighet er et nødvendig supplement til den offentlige innsatsen, og at frivillige organisasjoner bør være initiativtakere for inkluderende tiltak og aktiviteter, være en samarbeidspartner for det offentlige systemet, og sist men ikke minst utfordre eksisterende tanker og aktiviteter innen integrerings -og inkluderingsarbeidet.
Berit Berg, NTNU
Sitat: «Det er avgjørende å ha med et sterkt sivilsamfunn for en bedre integrering og inkludering av minoriteter i Norge», Berit Berg.
Kvinnenettverk på åker’n – Inkludering og mangfold i praksis
Lokallagsleder Inger Amb presenterte inkluderingsprosjektet «Bætan» i regi av Ringsaker Bygdekvinnelag. Dette er lokallagets bidrag i gjennomføringen av bygdekvinnelagets nasjonale prosjekt «KvinnerUT».
Ringsaker Bygdekvinnelag hadde som mål å etablere et større kvinnefellesskap i bygda, inkludere kvinner med minoritetsbakgrunn i en spennende og givende aktivitet, skape kulturforståelse og en arena for formidling av kunnskap om naturens matressurser.
Inger Amb tok oss gjennom lokallagets arbeidsprosess fra planlegging, rekruttering og iverksetting til avslutningen av prosjektet i høsten 2018 i sin engasjerende presentasjon.
Video:
Fra det spesielle til det ordinære
Lokallagsleder for Heddal Bygdekvinnelag Vera Tinnes Solaas hadde «samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor på lokalt nivå» som tema for sin presentasjon.
Heddal Bygdekvinnelag har deltatt på prosjektet «KvinnerUT» og gjennomført flere aktiviteter hvor kvinner med minoritetsbakgrunn har deltatt. Erfaringene fra prosjektarbeidet til Heddal Bygdekvinnelag viser at for å oppnå kontakt med målgruppen, minoritetskvinner, er samarbeidet med offentlige aktører som voksen-opplæringen, frivilligsentralen, Flyktningetjenesten og skolen av stor betydning. Inkluderingsarbeidet har større mulighet til å lykkes med å slå sammen resursene fra frivilligheten og offentligsektoren.
Video:
Når gode krefter slår seg sammen
«Sisters in Business» er en sosial virksomhet som jobber for å skape et sosialt og økonomisk bærekraftig samfunn. Deres målsetting er å skape arbeidsplasser for innvandrerkvinner der de får opplæring og oppfølging ut fra sine individuelle behov.
Rådgiver og styremedlem Farzaneh Aghalo er en av initiativtakere til etablering av «Sisters in Business». Hennes presentasjon var basert på egne erfaringer som en innvandrerkvinne med lang yrkeserfaring fra hjemlandet som måtte kjempe seg gjennom ulike barrierer for å få seg jobb her i det nye landet hun hadde kommet til. Fokusområdet til «Sisters in Business» er å fremme ressurser og mestring hos innvandrerkvinner, formidle kunnskap, bygge opp kompetanse og styrke mulighetene til sysselsetting for deltagere.
Sisters in Business, her fra intervju i Bygdekvinner nr. 2 2018. Foto: Helle Cecilie Berger.
Sitat: «Arbeid er nøkkelen til inkludering for den enkelte, og arbeid til alle er nøkkelen til et bærekraftig samfunn», Sisters in Business.
Møt meg der jeg er!
Anbreena Khan er prosjektleder og rådgiver ved NAV Gamle Oslo. Hun var invitert til å holde et innlegg med fokus på minoritetskvinners perspektiv på satsingen for å integrere og inkludere dem i det norske samfunnet.
NAV har utviklet en modell for å forbedre oppfølgingen av lavinntektsfamilier. Hensikten med modellen er å motvirke fattigdom og dets konsekvenser gjennom koordinerte tjenester som understøtter familiens økonomi, forbedrer familiens arbeids- og boligsituasjon og øker barnas sosiale deltakelse.
Gjennom dette arbeidet har Anbreena Khan fulgt opp flere innvandrerkvinner som strever med en stram økonomi, dårlige boforhold, manglende arbeid og en utfordrende hverdag som har vært gjennom flere integreringstiltak uten å oppleve endring i livssituasjonen.
Foredragsholderen understreket betydningen av å bygge tillit gjennom dialog og samtaler, møte individet der vedkommende er i sitt liv, bruke tid på å bli kjent, fremheve ressurser og kompetanse hos den andre og se det hele mennesket i en integreringsprosess.
Sitat: «Se og hør på mine opplevelser, perspektiver og følelser, og ta dem på alvor», Anbreena Khan.
Muligheter og barrierer for sysselsetting av kvinner med innvandrerbakgrunn
Kristian Rose Tronstad er seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet.
Tronstad har lang erfaring med analyser av innvandreres demografi og levekår. De siste årene har han skrevet en rekke rapporter, artikler og bokkapitler om ulike temaer som for eksempel opphopning av dårlige levekår blant innvandrere, regionale muligheter og barrierer for innvandreres sysselsetting, organisering av introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger i norske kommuner og asylbarn levekår.
I 2018 har Tronstad vært utlånt til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i Paris hvor han har analysert flyktningkvinners arbeidsmarkedsintegrasjon i ulike europeiske land.
Gjennom et svært interessant foredrag belyste Tronstad de ulike utfordringene som påvirker minoritetskvinners integrering i Norge. Når det gjelder sysselsetting av minoritetskvinner er det lav eller ikke relevant utdanning fra hjemlandet samt det høye kompetansekravet i det norske arbeidsmarkedet en betydelig hindring i å bli ansatt.
Forskningen viser at deltagelse i sivilsamfunn og frivillighet øker sjansen for sysselsetting. Innvandrere som har norske venner, kontakt med naboer og deltar i foreninger, har større sjanse for å komme i jobb. Å legge til rette for felles møteplasser i lokalsamfunn, bygge nettverk og gi mulighet til «samfunnspraksis» for våre nye medborgere, anbefales som gode inkluderingstiltak av Tronstad.
Sitat: «Innvandrere som deltar i frivillig arbeid har estimert 8 prosentpoeng høyere sysselsetting enn innvandrere som ikke deltar i frivillig arbeid», Kristian Rose Tronstad.
Andre viktige uttalelser på seminaret:
«Frivillighet skal ikke være en skolering i byråkratisering, men i demokratisering og gi minoritetskvinner oppgaver – ikke bare aktivitetstilbud», sa Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær Frivillighet Norge.
«Vi må dra veksel på hverandres kunnskap og samskape nye arenaer for dialog og inkludering», sa Marian Hussein fra SV.
