KvinnerUT: – En berikelse

– Er dere vant til å bruke epler i Syria? Det er Solveig Brøste Sletta som spør Awaz Hamed.

Solveig er leder i Grytten bygdekvinnelag. Sammen med det driftige hagelaget i kommunen har de invitert inn alle som ønsker å komme til en kveld med epler på skolekjøkkenet. Råsaft, salat med epler, tilslørte bondepiker og eplekaker er bare noen av det som skal trylles fram i løpet av kvelden.

– Vi spiser dem mest som de er – eller drikker eplejuice, svarer Awaz.

Hun er glad for nok en gang å ha fått invitasjon til å bli med bygdekvinnene ut. Ghazala Ibrahim, også fra Syria, trengte heller ikke lang betenkningstid da flyktningekoordinatoren i kommunen sendte melding på vegne av laget.

– Jeg liker disse damene veldig godt. Jeg får snakke mye norsk og også lære noe nytt, smiler hun som har fått mange tips til eplebruk.

– Dette skal jeg prøve hjemme også. Jeg laget faktisk norsk eplekake forrige uke, sier hun.

– I Irak har vi noe som er ganske likt denne salaten, forteller Alyaa Makhzumi til sin matmakker for kvelden. Trebarnsmora er blant de sist ankomne flyktningene og har ikke vært med så mange ganger ennå.

– Det er veldig hyggelig å være her, sier hun.

ENKLERE SOM GRUPPE

Solveig og de andre bygdekvinnene var blant de første som strakk ut ei hånd da disse damene ble bosatt i Rauma kommune. Da Awaz og Ghazala med flere kom våren 2016, hadde det ikke kommet mer enn én flyktning de ti siste årene før det.

– Jeg føler at dette har vært en berikelse og gitt en helt ny dimensjon til arbeidet vårt, sier Solveig.

– Mange føler jo at de burde bidra når det kommer flyktninger, men så er det kanskje litt vanskelig å gjøre noe på egenhånd. Når man er ei gruppe er det enklere, og det er også lettere når man gjør aktiviteter sammen, mener Solveig.

Blant det første de gjorde var å invitere flere flyktningkvinner på lefsekurs.

– Da skjønte vi fort at det var de som skulle kurset oss. Noen snurret tynne leiver rundt i lufta som vi norske ikke turte å ta i en gang, smiler hun.

Strikkekafé har de også invitert til. Og én kveld laget Ghazala og Awaz syrisk mat til hele bygdekvinnelaget. Det var virkelig helt fantastisk, sier Solveig.

– Vi har i ett par år prøvd å ha egne arrangement der vi har invitert med nye kvinner fra andre land. Selv med direktekontakt har dette vært vanskelig. Da flyktningene kom, tok vi kontakt med flyktningekoordinatoren. Sammen med henne og en tolk hadde vi møte der vi så på årsplanen om hva som kunne være aktuelt, forteller Solveig.

Siden har koordinatoren vært et mellomledd som kan motivere og oppklare eventuelle misforståelser. Og siden da har Grytten Bygdekvinnelag søkt og fått midler fra prosjektet KvinnerUT.

– Det har etter hvert utviklet seg til en mer fast gruppe som deltar. De som har vært på arrangement hos oss registrerer vi inn så de får samme sms-varsel som medlemmene, selv om de ikke er medlemmer, forklarer hun.

Sier ja: – Når jeg får melding om jeg vil bli med disse damene på noe, svarer jeg selvfølgelig «jeg kommer» med en gang, smiler Ghazala Ibrahim, med sønnen på armen. Awaz Hamed og Solveig Brøste Sletta, leder i Grytten Bygdekvinnelag, prøver seg på epleskrelleren.

Marit Bergheim Ruud har vært med i bygdekvinnelaget siden hun kom flyttende for noen tiår siden.

– Det er faktisk en overvekt av innflyttere i laget, forteller hun, mens tilslørte bondepiker tar form i samarbeid med Ghazala.

– Når språket er litt problematisk, er det enklere at vi gjør noe sammen. Dette har bare vært givende og positivt, smiler Marit, som setter pris på å bli kjent med de nye damene.

Og hun har tro på møter med mat som tema.

– Alle må jo ha mat og alle har vi våre tradisjoner rundt det, sier Marit.

– Og når vi har møttes gjennom laget, er det også lettere å stoppe og snakke når vi møter dem på butikken. For meg er det i alle fall ikke slik at jeg går bort og snakker med helt fremmede mennesker, sier hun.

INTEGRERES ETTERHVERT

Både Ghazala og Awaz har med seg hvert sitt lille barn.

– Jeg blir snart bestemor selv, så nå får jeg øve meg, smiler Solveig og legger seg på skolekjøkkengulvet der hun vinker lille Ari Jwan og Lilav til seg.

– Damene vi har med oss er unge mødre. For å kunne delta må de ha med seg barna på arrangementene og vi må ta hensyn til hvilke arrangement som passer i KvinnerUT, forklarer lokallagslederen etterpå.

– Et arrangement la vi til rette med privat skyss. Medlemmene er veldig positive til tiltaket og fyller opp bilene med barneseter og damer som skjønner lite norsk, sier Solveig.

Hun synes det er artig å se hvordan flyktningene etterhvert integreres.

– Bare når det gjelder noe så enkelt som loddsalg. De første gangene ga vi lodd til dem, men nå kommer de også med litt egne penger og kjøper sine egne, forteller Solveig.

LODD OG LATTER

Etter drøyt to timer ved eplepresse, fjøler og gryter fylles to langbord opp med damer som skal smake på alt de har laget. Litt smaksprøver hjem til barn og menn blir det også.

Som seg hør og bør er det også loddsalg med gevinster. Hvite h-er og f-er ropes opp i hopetall før en hovedpremie av en orkidé omsider finner vegen til Alyaa. Det blir nesten applaus av det hele. De tre smiler om kapp. Neste gang de skal ha KvinnerUT-møte, på nyåret, er planen en søndagstur med bål og grilling. 

– Når jeg får melding om jeg vil bli med disse damene på noe, svarer jeg selvfølgelig «Jeg kommer» med en gang, smiler Ghazala.