Ringsaker bygdekvinnelag
Stiftet i 1934.
Laget har ca 10 møter i året med svært varierende program. Møtene holdes på forskjellige lokaler i bygda.
Bygdekvinnelagets Kulturkafè med bl. a Hembakt kaku på Innlandsmarkedet i august har blitt en institusjon.
Laget har egen vevstue på Strand Brænderi der vevstueleder er til stede en kveld i uka.
Tuntreet - lagets egen avis - kommer ut med et nr i året.
Laget har 70 medlemmer i mai 17 fordelt på 4 kretser.

Fredheim:  Tove Aasen
Jølstad: Helene Bakke Oudenstad
Kilde / Nordheim: Marit Takle / Tove Torsteinsen
Saugstad / Skarpsno / Solheim: Inger Elise Opheim
 

Historikk 
Olaug Ulven tok initiativet til et møte i Tingvang 22. februar 1934 i den hensikt å danne et bondekvinnelag. Over 100 kvinner møtte og laget ble besluttet dannet. Det ble valgt et styre: Olaug Ulven formann, Ingrid Røhr nestformann, Gunvor Glestad kasserer, Cecilie Blakstad, Mina Haugen og Inger Vanem styremedlemmer.

Bondekvinnelaget skulle ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristen grunn og være politisk nøytral. Kvinners livs- og arbeidssituasjon har vært og er fortsatt i fokus både i vårt land og over landegrensene. Kvinnene på bygda var ei yrkesgruppe som kjempet for bygde-Norge, for barn og eldre, for kulturskatter og miljø – mer enn for egne særinteresser. Det er stor grunn til å takke først og fremst de kvinner som gjennom alle disse år har gitt noe av seg sjøl og dager av sitt liv i tjeneste for det fellesskapet de er en del av, og for ideer som de trodde på.

Bondekvinnene så behovet for – en møteplass – og nytten av kurs og studievirksomhet. Det å komme seg ut av ”hårdagsklæa” og pynte seg litt og reise alene fra hjemmet var som en liten ferie i seg sjøl.

Kurs og studieringer
Gjennom årene har det vært stor studieaktivitet og spennvidde: Fra kurs i spinning, veving, lampeskjermer, tinn, teger, søm, lappeteknikk til traktor og svømming. Av studieringer kan nevnes: Litteratur, Helg og høytid i hjemmet. Årets rytme. Dagliglivets psykologi. Kommunen og vi. Familie-jus og Fra gammalost til milkshake.

En av sakene som var fremme allerede i starten av laget, var linsaken. Det ble sådd og dyrket en del lin i bygda. Strand Brænderi installerte maskiner, så linen ble heklet og skaket der, men spunnet i utlandet.

Ringsaker bygdekvinnelags vevstue
Vevstua ble etablert i 1978. Den var først lokalisert på Sveinhaug og er nå på Strand Brænderi.

Bygda vår
Kvinnene i Ringsaker bygdekvinnelag har også hatt et stort og engasjert hjerte for bygda si. Kirka har alltid stått oss nær og det har vært bidrag fra laget til utstyr som lysestaker, dåpsmugge, alterduk, stoler og messehagler til presten gjennom tidene. Innsamling av midler til de ulike formål har variert og Alf Prøysen var også med på en underholdningskveld for å samle inn penger til den gode sak. I den seinere tid har det vært uttalelser både om statskirkeordningen og lokalisering og navn på prosteembetet.

Tingvang – bygdas storstue - har også nytt godt av driftige bygdekvinner som har bidratt med arbeidsinnsats og ikke minst utstyr som bl.a. eget service med RB emblem på. Den store aktivitet knyttet til ulike dugnader hvor det har vært vasket, malt, sydd gardiner og så videre gjør at det fortsatt er gildt å komme til Tingvang.

Hedmarksbunaden 1985-modellen 
Mange ønsket å få den ”gamle” Hedmarksbunaden av 1935 med ens liv og stakk i produksjon igjen. Ringsaker bondekvinnelag tok bokstavelig talt vevskjea i sin egen hånd. Bjørg Hjelmstad og Aase Sundgaard  i bunadsnemda kunne etter nitid detektivvirksomhet, et grundig forarbeid og ikke minst faglig dyktighet presentere Hedmarksbunaden 1985-modellen. Husfliden har overtatt rettighetene til bunaden. – Men bunadspørsmål vil bygdekvinnene alltid være levende opptatt av.

Navneskifte
I 1999 skiftet laget navn fra Ringsaker bondekvinnelag lag til Ringsaker bygdekvinnelag.Målet var å engasjere enda flere aktive kvinnene som bor i bygda, også de som ikke har bakgrunn fra gard. For å skape levende bygder har bygdekvinnene valgt å engasjere seg i lokalmiljøet bl.a. via Strikkeåret hvor ungene lærte å strikke, Potetåret 2008 hvor ungene fikk lære om potetdyrking og ikke minst bruk av potet i matlaging og Matmonsprosjektet - bassert på kortreist mat.

Bygdekvinnene har også engasjert seg for at Ringsaker kommunes tusenårssted, Mo gard igjen blir en møteplass for lokale lag og foreninger i ei ny tid.

Kulturminneåret 2009 ble markert med boka Tuntreet forteller med stoff fra vår egen avisTuntreet  som har tatt pulsen på aktiviteter både i laget og i tida i de 70 årene.

Vi har deltatt på Hagehistorisk marked på Sveinhaug med innsamling av gamle stauder som ble tatt vare på og formert på hos Statens Fagskole for gartnere og blomsterdekoratører på Vea for videresalg.

Årets store begivenhet er Innlandsmarkedet i Moelv hvor vi har stand med salg av hjemmebakt brød og egen cafe med spennende retter. Vårt fokus på å føre tradisjoner videre forsøker vi å formidle ved å ha ulike aktiviteter for unger.

Laget har ca 10 møter / arrangementer i året med ulike tema; kultur, mat og miljø. Årlig besøker vi lokale kvinnelige bedriftsetablerere både for å støtte deres aktiviteter og gi oss innblikk i andre menneskers valg av engasjement og levevei.