DOMPAP
Fra diktsamlingen :På harmonikk 1991.
Dompap på foringsbrettet!
Et usvikelig sikkert varsel
om meir snø med det første
men det får ikke hjelpe,
dompapen er min kjæreste fugl
i norsk vinterfauna,
en bevinget hilsen fra sola.
Jeg velsigner sikkefrøene
og henne som strødde dem ut
slik at solfuglen min kom på besøk.
Blir stående lenge i vinduet og se,
det nedsnødde, livløst kalde landskapet
og så - overrumplende brått-
dette varme røde fuglebrystet.
Det er som om hele snøvinteren-
dette boreale vanviddet av fykende hvitt-
stanser opp et øyeblikk,
står og varmer sine blodløse spøkelseshender
ved denne bittelille flammen av farge og liv.
Kveld på kjøkkentrammen.
Fra diktsamlingen "Siste dikt" 1991
Dompap på foringsbrettet,
det varme røde brystet
mot en bakgrunn av snø.
Og lågt over åsranda i vest
ei lys skystrime
farget av skjæret fra solefallet.
Jeg sitter her og føler
den store sammenhengenn i alle ting.
I stillheten inne i meg
aner jeg skogens nærvær
slik du kan ane
skyggen av gyngende tregreiner
famle over fjernsynsskjermen
i kvelder med vind.
Nå gror den første stjerna
langsomt fram. Den flyter hvit
på mørket bak øynene mine,
lik ei nøkkerose
i et skogsvart tjenn.