Krigen i Ukraina påvirker hele Europa og særlig landene nærmest til konfliktområdet som Norge. Krigen har ført til den største flyktningestrømmen siden 2. verdenskrig. Opp mot 4 millioner ukrainere har allerede forlatt landet, og de humanitære følgene er dramatiske i Ukraina og i nabolandene.
Akkurat nå har nærmere 7 000 ukrainske flyktninger kommet til Norge, og antallet vil øke for hver dag. Myndighetene anslår at det kan komme rundt 30 000 ukrainske asylsøkere til Norge i løpet av 2022.
Tette bånd
Marit Green Tymczuk, sentralstyremedlem i Norges Bygdekvinnelag, forteller at hennes ektemann er halvt ukrainsk og svogeren er gift med Ruslana fra Ukraina.
- Min manns besteforeldre kom til Norge etter 2. verdenskrig og til Nykirke i Horten kommune i Vestfold. Nå huser vi to flyktninger fra Ukraina som følge av krigen. Andre familiemedlemmer har inntil videre valg å ikke flykte fra landet.
Sist onsdag inviterte Holmestrand kommune og flere bygdekvinnelag til et felles møte for ukrainske innbyggere og nyankomne flyktninger. Marit oppfordrer de lokale bygdekvinnelagene til å samarbeide med kommunen, lokale lag og foreninger. Mange gjør det allerede.
- Å åpne opp og inkludere er det viktigste vi kan gjøre for nyankomne flyktninger uansett land. Vi kan gå tur sammen, bli litt bedre kjent og så sover vi kanskje litt bedre om natten. Om språk er en utfordring anbefaler jeg å starte med Google translate på telefonen., sier Marit Green Tymczuk.
Sammen kan vi bidra
Dette vil bli en krevende oppgave for kommuner og lokalsamfunn. For å mestre denne situasjonen er det viktig at alle tilgjengelige ressurser arbeider sammen. Frivillighetens rolle vil være av stor betydning for at innsatsen skal lykkes.
- Når historien om krigen i Ukraina skal skrives, ønsker vi at den skal si at vi gjorde alt vi kunne, og vi gjorde det sammen. Vi har muligheten til å gjøre noens liv bedre og den må vi bruke, sier Sosan Asgari Mollestad, rådgiver i Norges Bygdekvinnelag.
Bygdekvinnelaget har over mange år arbeidet systematisk og målrettet med inkludering og mangfold i organisajonen. Vi har gode forutsetninger for å være med på den nasjonale dugnaden for mottak og inkludering av nyankomne flyktninger i våre bygder over hele landet.
Hva kan vi gjøre - Tips til lokallagene
1. Etabler kontakt med kommunen og andre lokale aktører som arbeider med mottak og etablering av nyankomne flyktninger.
2. Vær synlig med hva vi som bygdekvinner kan bidra med lokalt.
-
Bruk sosiale medier, lokalavisen, butikken, bibliotek eller lignende for å informere om våre aktiviteter slik at folk som vil hjelpe kan få et tilbud om å gjøre det gjennom bygdekvinnelaget
-
Etabler kontakt med andre organisasjoner som er aktive i arbeidet med inkludering av ukrainske flyktninger.
3. Arranger åpne aktiviteter
- Legg til rette for at ukrainske flyktninger kan komme i kontakt med bygdefolket og andre med minoritetsbakgrunn som bor i bygda.
- Legg til rette for aktivitetstilbud rettet mot familier enten innendørs eller utendørs.
- Bruk de naturlige møteplassene i bygda som biblioteket, skolen eller lignende for slike samlinger.
4. Å ta imot krigsflyktninger kan kreve mye av bygda og bygdefolket. For å forebygge utfordringer og problemer som kan oppstå mellom ulike grupper, er det lurt å være i forkant og godt forberedt.
- Ta initiativ til å arrangere åpne informasjonsmøter og samlinger om Ukraina for å engasjere og forberede bygda på mottak, etablering og inkludering av nyankomne flyktninger.
5. Koordinering av innsats lokalt.
- Etabler kontakt med frivillighetskoordinatoren i kommunen eller i flyktningmottakene. Finn ut hva som er behovet og hva vi som bygdekvinner kan bidra med lokalt.
- Registrer aktivitetene på www.frivillige.no eller www.frivilligsentralen.no
6. Sjekk mulighetene for tilskuddordninger i regi av kommunen eller andre aktører til mottak og inkludering av ukrainske flyktninger.
