I FN’s bærekraftmål heter det at vi skal oppnå global matsikkerhet, bedre ernæring og fremme et bærekraftig landbruk innen 2030. Skal vi lykkes med dette må alle land ta ansvar for å produsere nok og trygg mat til egen befolkning og forbygge krisesituasjoner.
Dette kan vi gjøre:
- Innføre null-toleranse for nedbygging av matjord
- Sikre økonomiske rammevilkår som gjør det lønnsomt og trygt for bonden å produsere mat
- Etablere beredskapslager for matkorn basert på norsk korn og av flere hveteklasser for å tilpasse dagens etterspørsel.
- Utvikle såfrø som er tilpasset norsk klima og naturforhold og senke kvalitetskravet på matkorn
- Bedre kunnskapen om bærekraftig matforbruk og forebygging av matsvinn
Mål om økt norsk korn til mat
Norges Bygdekvinnelag er svært fornøyd med at det nå er etablert et Matkorninitiativ med alle aktører i verdikjeden for matkorn. Her er det et felles mål om å øke andelen av norsk korn til mat fra dagens 50 posent til 90 prosent innen 2030.
-Det er viktig at vi alle støtter opp under dette initiativet, og at vi lykkes, sier Jorun Henriksen.
Bedre merking av kornprodukter
I dag er det er lite kunnskap hos forbrukerne om hvor kornet i brød og bakervarer kommer fra. Forbrukeren kjøper «Norsk Fjellbrød» og tror det er norsk. «Bakt i Norge» betyr ikke nødvendigvis at det er bakt på norske råvarer. I dag er det ingen krav til opprinnelsesmerking av brød eller bakevarer, og det er derfor ikke mulig for forbruker å se hvor råvarene faktisk kommer fra.
En undersøkelse utført av Forbrukerrådet viser at nesten 5 av 10 Nordmenn føler seg lurt når de har handlet mat i butikken. Årsaken er for dårlig merking av opprinnelsesland. Et stort flertall sier at opprinnelsesmerking først og fremst er viktig for å støtte norsk matproduksjon.
-Vi mener derfor at bedre informasjon om hvor råvarene brukt i brød og bakevarer kommer fra, vil gi forbrukerne større mulighet til å velge norsk - og på den måten bidra til å nå målet om at 90 prosent av matkornet skal være produsert i Norge innen 2030.
Norsk bygg til mat
Norges Bygdekvinnelag har over flere år arbeidet med å formidle til forbrukerne de gode egenskapene ved bygg til mat. Bygg har et høyt innhold av næringsstoffer og bygg kan være en god erstatter for ris, pasta og risengrynsgrøt.
Vår erfaring tilsier at mange forbrukere ønsker å bruke mer bygg til mat. Dette rimer godt med de generelle kostholdstrender som viser at norske forbrukere er stadig mer opptatt av helse, miljø, kortreist mat – og det å ta bærekraftige valg.
-Vi mener det er et stort potensial for økt forbruk av norsk bygg til mat. Dette potensialet bør utnyttes, og kornet bygg må få en plass i satsingen på økt norsk matkorn.
Bedre velferdsordninger for kvinner i jordbruket
Gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å bidra til rekruttering generelt og kvinner spesielt.
Fremdeles er det slik at bønder som også har arbeid utenfor gården, bærer en urettmessig stor økonomisk byrde ved sykdom og svangerskap.
En bonde, som også har lønnet arbeid utenfor gården, får i dag tilskuddet til avløser ved sykdom og graviditet sterkt redusert eller strøket fordi hun mottar sykepenger eller annen lønnsinntekt.
Saken har vært tatt opp ved oppe ved en rekke jordbruksoppgjør uten at saken har funnet sin løsning.
-Norges Bygdekvinnelag ber derfor jordbruket forhandlingsutvalg om å gjenta jordbrukets krav fra 2021 om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal jobbe med rekruttering av kvinner til landbruket, og slik at bønder i framtiden kan føde barn eller bli syke uten å risikere økonomisk tap.
