– Hva er vakrere enn å dekke et middagsbord med nypusset sølvbestikk? spør Barbro B. Stokke i Vivestad Bygdekvinnelag.
Hun er bekymret for at mange unge ikke forstår verdien av arvesølvet og håndverket som ligger bak. Så hvordan kan vi bringe tradisjonen med vakkert, håndlaget sølvtøy videre? Vi sendte utfordringen til Barbro og Vivestad Bygdekvinnelag, sammen med en interiør-fotograf.
Barbro tok imot utfordringen med stor entusiasme, og satte i gang planleggingsprosessen sammen med Anne Ka Munkejord, leder i Vestfold Bygdekvinnelag. Anne Ka er glassblåser og driver «Glasshytta i Vivestad».
Miks av gammelt og nytt
Med Barbros skikk og bruk-bøker og Anne Kas idé om å mikse nytt med gammelt, startet de å planlegge borddekking av et festbord og et hverdagsbord.
Skapene til Barbro med sølvtøy, tallerkener, kopper og glass ble endevendt. Damaskduker ble hentet fra lageret i kjelleren. Til festbordet ble en hvit, diskre damaskduk valgt. Duken skal ikke krige om oppmerksomheten med pynt og borddekking. Til hverdagsbordet hadde Anne Ka tatt med seg en høstblå linduk.
– Ikke gjør borddekkingen for avansert. Ha det gøy når du pynter og tenk at ingenting er feil. Her er det bare å blande. Du behøver ikke ha 12 av hvert. Bare det ser pent ut er det greit, sier Anne Ka.
Ta naturen inn i huset
Inspirert av bygdekvinnelagets prosjekt «Bygda i bevegelse» og råvareaksjonen «Ville vekster», hentes bordpynten fra naturen. Villvin fra hagen er dandert på hverdagsbordet, bøkekvister pynter opp festbordet. På begge bordene er det en blanding av gran- og furukongler.
– Vi sa til fotografen at det var helt naturlig at vi hadde kongler i suppetallerkenen, ler Barbro.
Rundt tallerkenene er det brukt kniver, gafler og skjeer fra forskjellige serier. Det gir en spennende blanding som fungerer godt. Lysestaker er satt sammen i grupper i forskjellige høyder, med sølv og glass i skjønn forening. Barbro har fått god hjelp av den lokale blomsterhandelen til å fylle de gamle sølvpokalene med lekre blomsterdekorasjoner. De står sammen med en moderne Hammershøi-vase fra Kähler. Gamle, tandre glass med ærverdig bladmønster er satt sammen med moderne glass, blåst til liv av Anne Ka.
Artikkelen fortsetter under bildet...
Foto: Kamilla Weiglin.
Det er en aha-opplevelse for Barbro å se hvor godt miksen av nytt og gammelt fungerer. Det går fint å kombinere sølvbestikk med servietter fra Ikea.
– Jeg har lært av Anne Ka at selv om du bare har én ting av noe, kan det brukes. Det gjør jakten etter det du kan bruke i skapene dine ekstra morsom, sier Barbro.
– Når vi skal utbringe en skål, kan vi si at «nå hever dere det glasset dere selv har lyst til å drikke av», sier Anne Ka, riktig for å understreke at regelen er at det ikke er noen regler.
Barbro må likevel innrømme at hun har smugtittet i skikk og bruk-bøkene for å se hvor suppeskjeene kan ligge. Det er liksom greit at det er likevekt mellom høyre og venstre side av tallerkenen.
Sølvtøyet blir snakkis
Når det kommer til å dekke bord til fest, mener Barbro det må være lov å spørre naboen om å få låne sølvtøy. Så kan du låne bort sølvtøy til naboene neste gang de har fest.
– Gi bort arvesølv til barna dine. Hvorfor skal du vente med å gi det videre først når du er borte? Skal du ha fest, kan du bare låne sølvtøyet tilbake, sier Barbro.
Det meste av arvesølvet Barbro har på bordet har gravert inn dato, årstall og anledningen det ble gitt i gave. Suppeskjeene fra 1905 var bryllupsgave til mannen Pers, besteforeldre. En sølvvase fra 1937 ble gitt til svigermorens 22-årsdag. Et sett med toarmede lysestaker er datert til 1937. De er en takk for 25 års arbeidsinnsats. Lysestakene ble i sin tid produsert hos Th. Marthinsen i Tønsberg, som fortsatt produserer og selger dem. Selv fikk Barbro en trearmet lysestake da hun rundet 25 år på sin arbeidsplass. Også den er laget hos Th. Marthinsen.
– Hvert bestikk og lysestake har en historie det er morsomt å dele når vi koser oss til bords, sier Barbro.
Artikkelen fortsetter under bildet...
Anne Ka og Barbro har dekket hverdagsbordet med bestikk av merket Ringebu. Foto: Kamilla Weiglin.
Med sølvtøy i kjøkkenskuffen
«Odel», «Opphøiet Rose» og «Ringebu». Mathilde Marthinsen peker gjenkjennende på mange av knivene, gaflene og skjeene Barbro og Anne Ka har dekket med. Mathilde er markedsansvarlig og femte generasjon Marthinsen i Th. Marthinsen Sølvvarefabrikk, grunnlagt i 1883.
Mathilde stiller sporty opp når vi spør om tips til hvordan senke terskelen for å bruke sølvtøy.
Anne Kas idé om å blande ulikt sølvbestikk på bordet har hun stor sans for. Selv har Mathilde mye forskjellige sølvbestikk i kjøkkenskuffen hjemme, med en blanding av mønstre som Opphøiet Rose og Oseberg.
– Jeg lurer på hvorfor trenden har oppstått med at vi bare skal brukes sølvet vårt til jul, sier hun.
Sølvbestikk som brukes hver dag preges av alle hendene som bruker det. Det er din ripe og din bulk. Bruker du sølvet hver dag trenger du heller ikke å pusse det. Sølvbestikket rekker ikke å bli svart. Mathilde tipser om at du kan putte brukt bestikk i oppvaskkummen med vaskemiddel noen minutter før du putter det i oppvaskmaskinen. Da fjernes matrester som kan sette flekker på sølvet.
Mathilde Marthinsen mener sølvtøy kan brukes i alle anledninger, også på hverdager
Skal du pakke bort sølvbestikket bør du bruke tilpassede tøyposer med et rom til hvert bestikk. Det hindrer altfor mye oksydering som gjør at sølvet mørkner. Helt tett blir det ikke, så du må finne fram pussekluten før du bruker det igjen.
Når det skal være fest og bordet skal være ekstra pyntet, henter Mathilde fram finbestikket.
– Det er akkurat som glass. Vi har kjøkkenglass til hverdags og finglass til fest, sier hun.
Til dåp er det en sterk tradisjon å gi bort sølv. Sølvkrus og sølvskjeer er koselig å bruke mens barna er små, men du behøver ikke å rydde det bort når barna blir voksne. Mathilde har sett flere bruke sølvkrusene til tannglass på badet. Andre bruker dem til hvitveisvaser. De små sølvskjeene får et nytt liv som syltetøyskjeer. Sølvtallerkenene er fine til å lage grøt i. Du kan bare sette dem rett på komfyren.
– Kan sølvbestikk bli utslitt?
– Nei - dessverre for oss, smiler Mathilde.
Sølv smaker ingenting
Sølv er antibakterielt, og har derfor hatt en praktisk hygienisk nytte opp gjennom årene. Fra gammelt av gikk folk med sølvskjeen i lommen. Når de fikk servert mat, brukte de sitt eget spiseredskap. Sølvets hygieniske egenskap var utgangspunktet for den sterke tradisjonen med sølvbestikk. En annen god egenskap er at sølv ikke setter noen bismak i maten. Bruker Mathilde stålbestikk, synes hun det gir en bitter bismak til matopplevelsen. Noe samboeren hennes fikk erfare da de flyttet sammen. Alt stålbestikket hans gikk i søpla.
– Vi lager serveringsfatene til de norske kokkene som konkurrerer i Bocuse d’Or. De bruker sølvfat fordi det er det mest hygieniske, forklarer Mathilde.
– Skiller norsk sølvvare-tradisjon seg fra andre land?
– Vi spiser med mindre bestikk enn de gjør i land som USA. Som alt annet «over there» skal bestikket være stort. Gaflene skal ha lange tinder, forklarer Mathilde.
Oppvaskmaskin-spørsmålet
Vi kommer ikke unna temaet oppvaskmaskin og sølvtøy.
– Det er ikke noe problem å putte sølvtøyet i oppvaskmaskinen, men vær oppmerksom på hvilket kalkinnhold du har i vannet. Prøv ut hvilket oppvaskmiddel som fungerer best med vannet du har der du bor, sier hun.
Vannanlegg renses en gang i halvåret. Skulle du kjøre sølvet gjennom oppvaskmaskinen rett etterpå, kan det gulne. Ikke at det er noe problem, det er bare å finne fram pussekluten. Unngå å legge stålbestikket i samme kammer som sølvbestikket. Med litt avstand mellom dem vil ikke stålet gjøre sølvet svart.
Artikkelen fortsetter under...
Randi Synøve Fadum og Mathilde Marthinsen viser fram noen av produktene som lages for hånd hos Th. Marthinsen sølvvarefabrikk i Tønsberg. Foto: Helle Cecilie Berger.
Det er mulig å sende gammelt sølvtøy inn til Th. Marthinsen for å få det pusset opp. På fabrikken kan de også forsølve bestikket igjen.
– Vi kan pusse opp bestikket nesten som nytt. Mange sender inn bestikket hit for å få det pusset opp før de gir det videre til neste generasjon, forteller Mathilde.
Sølv - et miljøtiltak
I salgstallene ser Mathilde at vi kjøper mer sølv enn før. Kanskje er vi blitt mer miljøbevisste? Mathilde mener at tidligere tiders bruk og kast-mentalitet er byttet ut med ønsket om bærekraft. Vi vil ha solide ting som varer, og vi vil vite hvem som har produsert det vi kjøper og hvor det er laget. Er arbeidsforholdene gode? Er materialene miljøvennlige?
Vi har også fått mer penger mellom hendene. Det har endret måten vi kjøper sølv på. Tidligere hadde vi bare råd til å kjøpe to til tre deler når vi ga bort sølv. Nå får gjerne de som gifter seg 12 av hvert. Er det noen som skal ha stort selskap, kan de gjerne stikke bort til sølvsmeden og kjøpe seg nytt sølvbestikk. En trend er også at flere ønsker seg sitt eget preg på designen.
– Vi har vår egen designer på huset og kan lage forskjellige mønster. Alt er mulig på bestilling, men det koster ekstra å gjøre det, forteller Mathilde.
I et digert lagerrom hos Th. Marthinsen er veggene fra gulv til tak dekket av flere hundre hyllemeter med stanser. Her er mønster og deler til alt av sølvbestikk som er utviklet hos Th. Marthinsen gjennom 133 år. Ikke et eneste mønster har gått ut av produksjon. Mathilde tror det ville blitt ramaskrik om de hadde sluttet å produsere noen av mønstrene. Vi er tradisjonelle når det kommer til sølvbestikket vårt.
– Du kan få tak i alle mønstre på bestilling, men det er kun 21 mønster vi har i den daglige produksjon, forklarer Mathilde.
Artikkelen fortsetter under...
I lagerrommet hos Th. Marthinsen sølvvarefabrikk lagres stanser fra 133 år med produksjon. Foto: Helle Cecilie Berger. Foto: Helle Cecilie Berger.
Rustikke mønster har vært i vinden en periode nå. Eksempler på disse er Opphøiet Rose, Drage og Tele. Nå har trenden snudd. Stilrene design som Oseberg og Prins Harald, er det som er mest i vinden i dag.
Mathilde er spesielt stolt av Oseberg. Bestefaren hennes, Frithjof Marthinsen, designet det populære bestikket en gang på 1950-tallet. Historien vil ha det til at han gikk med formen til Oseberg i lommen et halvt års tid for å kjenne at formen var god å holde i. Bestikket ble tildelt designpris av Norges Designråd.
Om vi er glade i klassisk bestikk, liker vi best pynt og tilbehør på bordet i moderne design. Mathildes søster Anette har designet Th. Marthinsens siste kolleksjon med sobre og stilrene boller, lysestaker og kaffekanner.
Huser mange håndverksfag
Mange håndverksfag her til lands er så truet at de burde vært rødlistet. Mathilde kjenner på hvor utfordrende det er å opprettholde fabrikkens 20 ulike håndverksfag. Heldigvis er håndverkerne som jobber i den over hundre år gamle «sølvvaren» i Tønsberg som årringer på et gammelt tre. Familier har jobbet her i generasjon etter generasjon, og flere har funnet ektemaken sin her. Gjennomsnittsalderen blant dem som arbeider hos Th. Marthinsen er høy. Har du jobbet der i 20 år er du som en ungkalv å regne. Allsidighet er viktig og alle må kunne minst to håndverk. Sølvvarefabrikken har tatt inn lærlinger, men har erfart at flere av lærlingene forsvant fort ut igjen for å starte for seg selv. Det er verdifullt å finne fram til dem som setter pris på å lære, utvikle seg og kunne håndverket sitt. Samtidig er Mathilde klar på at det skal være plass til dem som søker en trygg arbeidshverdag.
– I et samfunn der alt skal gå fort og det skal skje så mye, er det noen som setter pris på det motsatte. Noen synes det er behagelig å ha en forutsigbar hverdag, sier hun.
