Karoline er 41 år og opprinnelig gårdsjente fra Stange på Hedmarken. For ni år siden tok hun og mannen over hans familiegård i Sona i Stjørdal kommune, og bor i dag her med svigerforeldre og tre barn. I fjor startet Karoline sin egen virksomhet med Norges første melkeautomat og salg av fersk gårdsmelk rett fra gården.
- Jeg er opprinnelig psykiatrisk sykepleier og har hatt arbeid utenfor gården helt fram til i år, men jeg har alltid hatt lyst til å skape min egen arbeidsplass i tilknytning til gården, sier Karoline. Det tok imidlertid lang tid og ble gått mange runder for å finne ut av hva slags aktivitet de skulle satse på.
Inspirert av Europa
Karoline forteller at de fikk mange forespørsler fra folk som ønsket å kjøpe melk. Dette satte dem på ideen om å starte med melkeautomat.
- Vi trodde vi måtte finne noen som kunne hjelpe oss med å lage en prototype av en melkeautomat, men det slapp vi da vi plutselig forsto at melkeautomater nedover i Europa var helt vanlig, sier hun.
Etter et studiebesøk til Sødergård i Sverige, var paret full av inspirasjon og klare til å starte sin egen gårdsmelk-virksomhet. De tok kontakt med Mattilsynet, som var positive til ideen, og sendte søknad om penger til Innovasjon Norge.
Utfordrende nybrottsarbeid
Da støtten fra Innovasjon Norge kom en tid seinere, var de klare til å sette i gang, men veien var ikke uten utfordringer. Det var for eksempel vanskelig å orientere seg i jungelen av lover og regler en må forholde seg til når en skal starte med servering av mat og drikke.
- Det var absolutt ingen enkel sak å sette seg inn i hva som kreves. Heldigvis har vi hatt mange gode hjelpere. For eksempel har vi kunnet kjøpe tjenester av Tine for å ta nødvendige prøver og kvalitetssikre melka, sier Karoline, som roser melkesamvirket.
Men det å få tak i riktig utstyr var heller ikke lett. Hverken melkeautomat eller maskin til å pasteurisere melken var nemlig å få fatt i i Norge.
- Vi har måttet importere alt av maskiner, og kjøp og kommunikasjon rundt dette har vært utfordrende, sier Karoline.
Saken ble ikke lettere av at pasteuren paret kjøpte, sluttet å virke etter bare noen uker. Det bidro til en hard start for bedriften.
- Vi hadde et opphold i produksjonen fra april til august, noe som var svært ødeleggende. Men sånn er det jo ofte når en starter opp nye ideer, sier Karoline, som mener at man må regne med noen barnesykdommer når man starter som gründer.
Gode støtteordninger avgjørende
På spørsmålet om hva som skal til for å lykkes, svarer Karoline at det å ha steder å søke økonomisk støtte er veldig viktig.
- Jeg er helt sikker på at det ikke hadde vært så mange gründere i Norge om det ikke hadde vært for støtteordningene vi har i for eksempel Innovasjon Norge. Kommunene er også viktige. Jeg vet at det er stor forskjell fra kommune til kommune hvor god hjelp man får og hva som finnes lokalt, men jeg mener virkelig at kommunene bør prioritere ressurser til å støtte opp om gründerskap, sier hun.
Kommunene må engasjere seg
Det er ikke bare gjennom finansiell støtte kommunene kan legge til rette for etablerere, mener Karoline.
- Som gründer er det av stor betydning å kjenne at man har gode medspillere. Det er motiverende og gjør at man tør mer. En slik medspiller mener jeg kommunen bør være, sier hun.
Karoline fremhever betydningen av at kommunene snakker positivt om gründere og motiverer folk som starter for seg selv til å ha troen på det de gjør.
- Noen ganger føles det kanskje som om kommunen er mer ute etter å lage vanskeligheter for en framfor å heie på folk som vil gjøre noe i kommunen. Det er i så fall veldig synd. Om kommunen kjenner på et eierforhold til nye initiativer og ting som blir opprettet i kommunen, vil det skape et engasjement og en positivitet som vil styrke det lokale næringslivet, mener hun.
Hva må til?
Dersom Karoline skal gi noen konkrete råd for hva som må gjøres for å få flere gründere, er svaret klart:
- Godt utviklet bredbånd. Det er alfa og omega når man skal begynne for seg selv, nesten uansett hva slags virksomhet det er snakk om. Dessuten er det viktig med fine og tilrettelagte næringstomter og et godt sosialt miljø, sier hun, og påpeker at trivsel og kunnskap ikke skal undervurderes.
- Man må legge til rette for miljøer hvor gründere kan treffes og ha kontorplasser. Vi trenger også hjelp til å få den kompetansen vi trenger, enten ved å kunne få delta på kurs, eller bli koblet til nyttig kunnskap, sier hun.
Hun peker på at kommuner kan utgjøre en stor forskjell ved å gjøre tilgjengelig den kompetansen de allerede besitter, og være oppriktig engasjert i gründerne og ideene deres.
- Kommuner trenger ikke nødvendigvis lete etter kunnskap andre steder. Ofte har de alt de trenger selv. Det er ikke alltid man er nødt å gå over bekken for å hente vann!
