Demens skyldes sykdom i hjernen. De vanligste symptomene er at hukommelsen blir dårligere og at det blir problematisk å få uttrykt seg.
Demenssykdom har flere symptomer enn hukommelsesproblemer. Det er også vanlig å få vanskeligheter med å orientere seg eller utføre daglige gjøremål. Mange opplever endringer i humør og væremåte. Demens skyldes sykdom, og er ikke en naturlig del av å bli eldre.
I dag har over 70 000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet fordobles fram mot 2040. Noen tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få sykdommen. Av alle som lever med demens i dag, antar vi at rundt 4 000 er under 65 år. Over 350 000 er nær pårørende til en med demenssykdom.
Ulike typer demens
Det er flere ulike sykdommer og skader i hjernen som kan føre til demens. Alzheimers sykdom er den vanligste typen. De aller fleste demenssykdommene utvikler seg slik at man gradvis blir dårligere.
Altfor mange som har demens mangler diagnose. Diagnose er viktig både for å utelukke annen sykdom, og for å få et best mulig tilrettelagt pleie- og omsorsgtilbud fra kommunen. Både for å kunne planlegge for fremtiden, og for å få de tjenstene det blir behov for, er det viktig å få stilt en diagnose hos fastlegen.
I dag finnes det ingen kur mot demens. Men det er mulig å ha et godt liv med demens.
Det er en rekke ulike sykdommer som fører til demens. Alzheimers sykdom er den vanligste. 60 prosent av alle som har demens har Alzheimer, mens 20 prosent har vaskulær demens. Andre typer er blant annet frontallapdemens og demens med Lewy-legemer.
Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen utvikler seg som regel langsomt, ofte over mange år. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller.
De første symptomene er vanligvis problemer med hukommelse, språk og evne til å orientere seg. Dagliglivets gjøremål blir vanskeligere, men god støtte fra omgivelsene og helse- og omsorgstjenestene er det mulig å ha et godt liv.
Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men det er mest vanlig hos eldre. Om lag 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom. Årsaker og risiko
Alzheimers sykdom er en følge av skadelige endringer i hjernen. Det kan være biokjemiske
forandringer, proteinavleiringer eller celleforandringer som fører til nervecelledød. Forskning har gitt oss en del svar på hvorfor dette skjer. Blant annet vet vi at det er flere faktorer som virker sammen som fører til at sykdommen utvikler seg.
Forandringer i blodårer og blodsirkulasjon til hjernen kan gi økt risiko for Alzheimers sykdom. Årsakene er de samme som gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer: høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt kolesterolnivå i blodet og overvekt.
Genetiske faktorer kan spille en rolle, og det er flere gener som gir økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Arvelighet ved Alzheimers sykdom er komplisert. Det er bare noen få, skjeldne varianter av Alzheimers sykdom som er slik at det å ha et spesielt gen betyr at man med stor sannsynlighet får sykdommen. Det kommer stadig nye forskningsresultater på såkalte sårbarhetsgener for Alzheimers sykdom basert på store befolkningsstudier. Foreløpig vet man ikke hvilken betydning det kan ha for den enkelte i forhold til å utvikle Alzheimers sykdom senere i livet.
Det er ikke så mye man kan gjøre for å hindre det å få demens, men det å være fysisk aktiv og få opp pulsen kan utsette utviklingen.