Kun 59 prosent av våre 8. klassinger spiser lunsj hver dag, viser kostholdsundersøkelsen Ungkost3. Det betyr at mange elever går gjennom skoledagen uten mat. Fraværet av et næringsrikt måltid gjennom skoledagen går ut over evnen til å ta til seg læring.
På skoler der det er innført skolemat, viser erfaringer at elevene er roligere, har færre konflikter, det er mindre mobbing og bedre integrering. Et felles måltid skaper trivsel for elevene. Den daglige samtalen rundt bordet med venner og lærere gir trygghet og tilhørighet.
Bygdekvinnelag fra hele Norge har i år kartlagt utbredelse av skolemat. Resultater fra disse undersøkelsene viser at det er et fåtall skoler som tilbyr et felles, gratis måltid til sine elever. Av skoler som tilbyr skolemat, er de fleste foreldrebetalte abonnementsordninger eller salg av mat i kantinen. Kun kommunene Bykle i Aust-Agder, Vinje i Telemark og Lyngen i Troms serverer gratis skolemat. Noen skoler er også så heldige å ha lokale ildsjeler som står bak organisering av skolemåltid som mat- og helselærer, frivillighetssentralen eller bygdekvinnelag.
Skal elevene ha det bra på skolen og være i stand til å lære, må de få nok mat og sunn mat. Det får de ikke i Norge i dag. Titusenvis av barn kommer på barneskolen uten matpakke og skolene har ikke mat tilgjengelig. Da må fellesskapet ta ansvar og finne gode ordninger for skolemat.
For oss i Norges Bygdekvinnelag er det klart at et gratis, sunt og næringsrikt skolemåltid til alle elever i grunnskolen må bli den neste store velferdsreformen i Norge.
