14 damer gjorde seg kjent med en del ville vekster og bruken av dem. I beste TV-kjøkkenstil var det noen som hadde «juksa berre lite grann». Det gjorde at vi rakk å vise flere retter enn vi ellers ville ha gjort. Ane hadde forberedt en skvallerkål-lasagne etter en oppskrift fra TV, muligens med noen personlige modifikasjoner. Den smakte uansett nydelig.

På turen ute så vi på hundekjeks, burot, reinfan, geiterams, brennesle, mjødurt, granskudd, gaukesyre, matsyre, groblad, brennesle, ryllik og muligens enda flere. Enkelte ting smakte vi på ute, og vi lærte at helt unge skudd av rogn smaker som mandel-essens. Vi plukket også noen nydelige myrfioler. De fleste plantene var representert i posene vi hadde med tilbake. Noen av disse kan være giftige, eller ha uønskede effekter, så vi hadde ikke alt i gryta da vi kom tilbake. Det ble imidlertid laget en meget velsmakende grøftekantsuppe. Journalisten mistet litt oversikten over ingrediensene her, men mener å huske at i alle fall brennesle, geitrams og ryllik havnet i gryta sammen med vann, suppebuljong og en ikke uvesentlig mengde fløte.

Ane Grøndahl og Eva Øvren hadde på forhånd plukket en del av enkelte vekster som vi trengte mye av til noen av rettene. En nydelig bunt med geiteramstopper var gjort klare og ble stekt i panne med løk og bacon som hadde fått frese litt i pannen først. Ung geiterams kan smake som og brukes som asparges.

Ane hadde forberedt en god del skvallerkål til den tidligere nevnte lasagnen, men denne veksten ble det også laget pesto av sammen med løk, hvitløk, olje og pinjekjerner. Til dette som til flere andre av rettene ble det brukt stavmikser, som er et uunnværlig redskap i kjøkkenet.

I en pai ble det brukt grovhakket skvallerkål og geiterams sammen med noen kantareller som var plukket i dypfryseren. Også paien var det Ane som sto for. Elin Skovseth hadde stekt skvallerkål-focaccia til oss. Dette brødet ble flott følge til de andre rettene.

Eva viste hvordan en kan lage brenneslepasta ved å erstatte noe av egget i en pastaoppskrift med brenneslemos. Brennesle kan brukes i nesten alle retter der en ellers bruker spinat, bortsett kanskje fra frisk i salat. Ellers kan brennesle brukes i stuinger, paier, supper, og altså i pasta. Hjemmelaget pastadeig skal være ganske fast. Deigen skal også ligge minst en time fra en blander den sammen til den kjevles ut, så har kom noe av jukset inn. Ettersom vi ikke hadde pastamaskin, kjevlet vi deigen så tynt vi kunne og strimlet den opp med en pizzaskjærer. Det står en oppskrift på brenneslepasta i «Fra naturens spiskammer», men vi fulgte ikke den helt.

Vi smakte også på syltede granskudd, løvetannsirup og geiteramssaft (rosa, laget av blomster i fjor og lagret i fryseren) som var gjort i stand på forhånd. Laila Grøndahl hadde laget en rabarbrasuppe som vi fikk servert som forfriskning innledningsvis, og Ane hadde laget en rabarbragrøt med kesam til dessert. (Om rabarbraen ikke er helt vill, så er den i alle fall villig.) Det var fin stemning, og praten gikk rundt bordet. De fleste hadde noen egne tips å bidra med. Likevel er muligens ikke feltet «ville vekster» ferdig utforsket i laget vårt.