I dag, tirsdag 28.februar, er den siste dagen før fasten tar til - etter gammel katolsk skikk. Tradisjonen tilsier at man skal spise mye fet mat på denne dagen, for å forberede seg så godt som mulig til den lange fasteperioden som venter.
Hvilke retter som tradisjonelt ble brukt varierte fra sted til sted i landet. I boka Alle tiders Fjordamat (Åse Kongsvik og Kari Støfringsdal 2002) finner vi følgende erindring fra Hornindal:
Til middag vart det servert rømmegraut. Dei hadde under(onde)-graut og over(øve)-graut i grautfatet med rømmegrautsfeitt, sirup og "søtekake" til. Alle åt av same fatet, og var der mange personer hadde dei fleire fat. Nonsmatene var salta griserygg kokt saman med poteter og kålrabi. Til dette hadde dei bløytt flatbrød, bløytt i krafta, og fløtskål. Dei laga rullar av flatbrødet og duppa det i fløtskåla. Fløt var avskumma feitt av kjøt og fleskekraft.
Mange navn på feitetysdag
Rundt om i landet finner vi mange ulike navn på denne dagen før fasten. "Sjumålsdagen", "kvitetysdag" og "grauttysdag" er noen eksempler. Hos enkelte er også dagen kjent som den store "pannekakedagen".
Derfor velger vi i dag å dele en oppskrift på fleskepannekake, som vel burde dekke flere av dagens betydninger og tradisjoner.