Tradisjonsbakst med avlettjern i Norge hører så vidt vi vet Gudbrandsdalen til. Andre kaker som vafler og krumkaker er spredt over hele landet. I over 300 år har gudbrandsdølene kost seg med velsmakende «jønnbakst» som avletter, goro, krumkaker og vafler. Nå har Lesja historielag og Bjørg Nordset samlet kakejernets historier mellom to permer, sammen med resultatet av et helt utrolig registreringsarbeid av kakejern i Lesja.
– Boka tar for seg utviklingen både av kakejernets og kakene, og viser hvilken rik kulturtradisjon kakejernet representerer i smedkunst og matkunst, sier Nordset.
INDUSTRISPIONASJE
Ingen kan med sikkerhet si hvem som først fant på å steke brød mellom to varme plater av jern, men forskning tyder på at folkegrupper i det indre Middelhavet kan være opphavet. Et par tusen år før Kristus levde et høyt utviklet kulturfolk i Nord-Syria, hetittene. Her var smeden en høyt ansett håndverker og hadde tilgang på jernmalm.
Fra det indre Middelhavet bredte kakejern seg vestover til Europa med prester og munker. Klostrene brukte kakejern til å lage nattverdsbrød og hadde gjerne enerett på produksjonen. Eneretten ble undergravd av det Nordset kaller datidens industrispionasje. Lokale smeder kopierte klosterjern. I boka kan vi lese at det på 1200-tallet, i St. Gallen i Sveits, ble laget verdslige kaker som var en etterligning av nattverdsbrødet i klostrene. Kakejern spredte seg raskt videre til Nederland, Belgia, Frankrike og Tyskland. At det etter hvert kom til Norge og fikk en spesielt stor utbredelse i Lesja, mener Nordset skyldes etableringen av Lesja Jernverk i 1660. Ved jernverket kom det mange utenlandske arbeidere og fagfolk, og de hadde med seg skikken med jernbakst.
– Tradisjonen forteller at smedene ved jernverket smidde kakejern til bygdefolk av smijern de fikk som lønn for arbeid ved verket. De lokale smedene fikk trolig muligheten til å lære kunsten å smi kakejern, forteller forfatteren.
VILLE LAGE NOE VAKKERT
Smikunsten har utviklet seg i århundrene som er gått og er etter hvert blitt erstattet med industriframstilte kakejern og dagens elektriske jern. Dekoren som er brukt viser en utvikling av den norske stilen med blant annet akantus- og tulipanmønster, mønster vi finner igjen i rosemalingen. Nordset har ønsket å vise fram de ulike stilene og symbolene som er funnet, og gi en forklaring på hva de betyr og hvor de stammer fra.
– Dekoren på de norske jernene skiller seg fra dem vi finner i land som Tyskland og Østerrike der bibelske motiver, dyremotiver og våpenskjold har vært populært. Smedene i Norge har heller hatt et ønske om å lage noe spesielt og vakkert, sier hun.
Bokprosjektet «Kakejern» er blant flere støttet av Lesja Bygdekvinnelag og Lesjaskog Bygdekvinnelag.
VIKTIG PIONERARBEID
Allerede i 1995 gjorde Nordset, med erfaring som husstellærer, et viktig arbeid for å fremme norsk tradisjonsmat da hun var redaktør for boka «Mat frå gard og grend». Boka ble utgitt av Lesja Bygdekvinnelag. «Mat frå gard og grend» er fylt med historier og oppskrifter med tradisjonskost fra Lesja. Til nå er boka trykket i tre opplag og er fortsatt i salg. I etterkant er det gitt ut mange bøker om lokal tradisjonsmat i Norge.
– Jeg håper vi har inspirert folk til å bake og lage tradisjonsmat, sier Nordset.
Også i denne boka har gamle kakejern fått plass, og du kan finne et godt utvalg med oppskrifter til Lesja-spesialiteten skrivabrød, goro, skruller, avletter og jønnbrød.
