Alle barn og unge trenger sunn mat. Derfor haster det med å innføre et gratis daglig skolemåltid. Det er dokumentert at et felles måltid på skolen gir økt konsentrasjon, økt trivsel, bedre integrering og utjevning av sosiale forskjeller. Norges Bygdekvinnelag mener dette må være et prioritert tiltak.
Det er mange veier til en bedre skole, og godt kvalifiserte lærere er viktig. Men det hjelper lite om læreren er aldri så flink, dersom elevene ikke har spist. Altfor mange barn kommer på skolen uten å ha spist frokost, og titusenvis av elever mangler matpakke, eller spiser feil mat til lunsj. Et sunt, felles måltid organisert av skolen vil forandre mye.
At skolemåltid er viktig ble nylig anerkjent av Stortinget. I Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter er utfordringer knyttet til kosthold og psykisk helse hos barn og unge godt beskrevet. Og Helsedirektoratet forvalter nå en tilskuddsordning som heter «Lokalt samarbeid om organisering av matordninger på skolen». Målet med denne ordningen er at kommuner kan prøve ut ulike måter å organisere matordninger i grunnskolen på gjennom lokalt samarbeid. Dette er en gylden sjanse til å komme enda et skritt nærmere et godt system for mat i skolen. Lokale bygdekvinnelag har oppfordret sine kommuner til å benytte seg av ordningen. I Voss har for eksempel Bjørgum Bygdekvinnelag aktivt oppfordret kommunen til å innføre en prøveordning, og benytte seg av tilbudet som helsedirektoratet nå legger opp til. Vi håper at landets rektorer og skoleeiere griper denne muligheten og inviterer lokale aktører til samarbeid.
Undersøkelser Helsedirektoratet har gjort viser imidlertid at måltidet har trange kår i skolen. I barneskolen får mange elever for kort tid til å spise. I 2013 fikk bare 38 prosent av elevene på 5., 6. og 7. trinn de anbefalte 20 minuttene spisepause, mot 45 prosent i 2006. Dette viser at utviklingen går i feil retning.
Å skape gode rammer for måltidet er kommunens ansvar. Nok tid til å spise er en av mange faktorer, et hyggelig spiserom betyr også mye. En samtale rundt bordet, med tid til å se hverandre og bli sett, er noe barn setter like stor pris på som voksne, og skaper trivsel og trygghet. Når skolen tar ansvar for at måltidet er tilgjengelig for alle og med dette sikrer at det gir nødvendig energi til resten av skoledagen, gir det gevinst for hele skolen. Skoler som har felles måltider, rapporterer om bedre læringsmiljø.
I dag tilbyr flere skoler elevene et felles måltid. Lyngen, Vinje og Bykle er kommuner som har gratis skolemat, andre kommuner har abonnementsording. Alle har positive erfaringer. Den daglige samtalen rundt bordet med venner, lærere og andre voksne gir trygghet og tilhørighet. Rektorer rapporterer om redusert konfliktnivå, mindre mobbing og bedre integrering. Når alle har riktig mat i magen blir timene etter lunsj roligere og konsentrasjonen øker. Sånn blir det bedre læringsmiljø.
På lokalt nivå kan kommunen ved skoleetaten og rektorene gjøre sitt for å tilrettelegge for et sunt skolemåltid. På nasjonalt nivå forventer vi at politikerne for neste stortingsperioden tar ansvar og innfører den neste store velferdsreformen: et gratis sunt skolemåltid for alle.
Ellen Krageberg, Leder Norges Bygdekvinnelag
