Velferdsordningene i landbruket er avgjørende for rekruttering og Norges Bygdekvinnelag vil fortsette kampen for en mer rettferdig ordning ved sykdom og fødsel.
Til årets jordbruksforhandlinger kom Bygdekvinnelaget med et krav om at næringsinntekt på gården og lønnsutbetalinger utenfor gården behandles separat. Det vil gi en langt mer rettferdig tilskuddsordning ved sykdom og graviditet enn den vi har i dag.
Kravet fikk full støtte fra jordbrukets forhandlingsutvalg som har anslått et bevillingsbehov på 20 millioner kroner til ordningen.
Kravet ble avslått av fra statens side. De ville ikke gi full ytelse over sykeavløserordningen. Begrunnelsen for avslaget var at behovet for tilskudd vil øke i «betydelig grad».
Statistikken fra Landbruksdirektoratet viser derimot at den faktiske merutbetalingen av sykepenger fra NAV til jord- og skogbrukere over ordningen, falt kraftig i fjor. De senere årene har utbetalingen ligget på 88 millioner kroner, mens den i 2015 lå på 73,2 millioner kroner. Statens forhandlingsutvalg svarte med å redusere tilskuddet til 73 millioner kroner for 2017.
Det er en URETTFERDIGHET MED DAGENS ORDNING. Og det kan sees på som en viktig sak for kvinner spesielt, fordi ordningen også omfatter gravide. En syk eller gravid bonde, som også har lønnet arbeid utenfor gården, får i dag tilskuddet til avløser ved sykdom og graviditet sterkt redusert eller fullstendig strøket, fordi hun får sykepenger eller lønn fra sitt arbeid utenfor gården.
Hvorfor skal det koste mer å være gravid som bonde enn som vanlig lønnsmottaker? Dette gjelder gjerne driftige bønder som jobber langt mer enn 37,5 timers arbeidsuke, og som bidrar med stor verdiskaping og større skatteinntekt til staten. Dette er ikke rettferdig. Dette er ikke riktig.
Bygdekvinnelaget mener at et viktig og rettferdig prinsipp vil være å behandle næringsinntekten på gården separat fra lønnet arbeid utenfor gården.
Hvor høy dagssatsen til tilskudd for å lønne avløser skal være ved sykdom og graviditet, beregnes allerede ved hjelp av produksjonstilskuddet. Etter vår mening gir beregninger etter produksjonens omfang i utgangspunktet en rettferdig tilskuddsstørrelse. Er produksjonsomfanget lite vil også tilskuddet være lite.
I tillegg overser statens forhandlingsutvalg de store innsparingene forvaltningen vil få med en enklere saksbehandling. I dag behandler forvaltningen søknadene om tilskudd og avkortinger i utbetalinger av tilskudd. Vi har snakket med flere kommuner som forteller om en saksbehandling som er tidkrevende. I vårt forslag vil forvaltningen få langt mindre arbeid.
Staten, næringen og vi i Norges Bygdekvinnelag ønsker oss flere kvinnebønder. Forskning viser at kvinner søker trygghet på arbeidsplassen som gode velferdsordninger. Statens mangel på å innfri kravet skremmer derfor mer enn å oppmuntre flere kvinner til å bli bønder. Vi vil fortsette kampen for en mer rettferdig ordning ved sykdom og fødsel.