Carol startet med å gjenskape den trygge harmonien fra sin barndom med sangen ”Tula Tu”. Videre fulgte ”Tisket a Tasket”. Hun ble født i 1974 i byen Durban på østkysten av Sør-Afrika og vokste opp i apartheid regime, der hun lærte at afrikanerne var mindre verdt som mennesker enn den hvite delen av befolkingen, som hun selv tilhørte. Hun lærte at folk skulle holdes adskilt og at det var ulike rettigheter for de hvite og svarte. Det å holde folkegruppene adskilte var en effektiv måte å kontrollere menneskene på. 14 år gammel begynte Carol å stille spørsmål ved hvorfor det var slik. Hennes fire år eldre bror, som ble journalist, fikk henne til å åpne øynene for den urettferdigheten som apartheidregimet stod for. Hun deltok etter hvert i demonstrasjoner med mottoet ”Power to the people” , og en sang som ofte ble sunget var ”Nkosi Sikelele”, som nå er en del av Sør-Afrikas nasjonalsang.
Hun husker godt 1994 da det første demokratiske valg ble holdt, og Nelson Mandela ble valgt til president. Sangen ”My hometown” av Bruce Springsteen beskrev en del av følelsene fra den tiden. Etter å ha avsluttet ved universitetet, jobbet Carol innen musikk og teater. Det var da hun traff mannen sin Tor, som da var norsk utvekslingsstudent i Durban. Paret hadde tenkt å bosette seg i Sør-Afrika, men etter å ha blitt utsatt for flere tilfeller av kriminalitet, bestemte de seg for å flytte til Norge. Her ville det være tryggere for barn å vokse opp. Carol har blitt veldig glad i Norge, og hun har skiftet statsborgerskap til norsk. Vi fikk høre ”Mitt lille land” av Ole Paus som en ”tribute” til Norge,
Carol sammenlignet videre Norge og Sør-Afrika som begge er demokratier med gode grunnlover, men der menneskene i Norge er enige om å følge reglene, oppleves kriminalitet og følelsen av ikke å være fri i Sør-Afrika. Carol dro tilbake til hjembyen sin i 6 uker for å spille i musikalen ”Snoopy”. Hun følte da hvor mye hun savnet sitt hjemland, men samtidig er hun ikke i tvil om hvor hun nå hører hjemme – på Lillehammer med mann og barn. Hun sier likevel at som innvandrer i et nytt land må du legge igjen litt av deg selv i hjemlandet ditt. Gjennom denne delen av konserten, fikk vi høre ”I wish I knew”, ”Rainbow Connection”, og ”Afro Blue”. Som avslutning fremførte ekteparet ”Every time we say goodbye”. Det ble høstet mange lovord til paret fra et meget entusiastisk publikum. Både sangen, musikken og historien berørte oss alle.
Etter denne flotte konserten, var det bevertning med snitter og kaker. Det ble flere fat med kaker og snitter til overs, og leder Laila Strand Nilsen leverte dette til AMK og ambulansen, der det ble meget godt mottatt.
Referent