Over 200 bygdekvinner fra hele Norge har nettopp tilbrakt en helg i lag. Det vi har til felles er at vi er medlem i et bygdekvinnelag, er opptatt av å ivareta bygdefolkets interesser. Vi møtes, deler opplevelser, bygdekvinne-erfaringer og tanker. Ved å dele med andre bygger vi nettverk - et organisasjonsnettverk.
Det jeg husker best etter møter med mennesker jeg ikke kjente, eller har møtt så ofte, er historiene om liv som er helt annerledes enn mitt. De som må ta avgjørelser på ting jeg aldri har tenkt over, eller har kunnskap på områder som er helt ukjent for meg. Møte med mennesker som står på og gjør sitt beste på tross av helsemessige utfordringer imponerer meg stadig. Møte med mennesker som er født og oppvokst i et annet land, og har kommet til Norge som arbeidsinnvandrer eller flyktning har også lært meg mye. De er annerledes enn meg på mange områder, men når vi blir litt bedre kjent oppdager vi at det er mer som er likt enn det som skiller oss. Dette er mennesker som har gitt meg kunnskap og innsikt jeg ikke kan opparbeide meg alene eller i møte med mine aller nærmeste, fordi de ofte er lik meg selv.
Spørsmål som gjelder samfunnet har alltid interessert meg. For eksempel: hvorfor skal bygdekvinner fra hele landet bruke penger og tid på å møtes? Det er nok mange svar på dette, og jeg vil dele med dere det JEG synes er viktigst. Vi skal møtes for å bygge tillit. Tillit mellom oss som er tillitsvalgt inn i styret og medlemmene som har valgt oss. Tillit mellom administrasjonen og medlemmene. Tilliten bygger vi ved at vi arbeider etter bygdekvinnelagets mål og vedtak, men også ved at vi møtes ansikt til ansikt og snakker i lag.
Vi skal møtes fordi frivillige organisasjoner også er en læringsarena for medlemmer på viktige samfunnstema, og således er med å bygge og vedlikeholde demokratiet. Vi skal møtes fordi arenaer hvor mennesker møtes ansikt til ansikt, er limet i det sivile samfunnet. Når vi som møtes har tillit til hverandre, bygger vi sosial kapital som samfunnet er avhengig av for at vi som kollektiv skal være i stand til å trekke i samme retning. Det trenger vi når vi ønsker å få til endringer og vil påvirke dem som styrer landet.
Vi opplever alle «tidstyver», som pendling til jobb, TV og sosiale media som tar av den tiden vi før brukte til å møtes ansikt til ansikt. Noen mener at dette svekker det vi kaller den sosiale kapitalen. Andre finner i sin forskning at det er økende forskjeller i samfunnet mellom dem som får det bedre og dem som får det dårligere. Konsekvensen kan være at vi får mindre tillit til hverandre, og dermed svekker den sosiale kapitalen.
Mange kommer nå til landet vårt for å søke asyl. Kan vi i Bygdekvinnelaget være med på å skape en positiv arena for møtet mellom dem som har flyktet og «oss»? Har vi tid og ressurser til å utvide vårt nettverk og sosiale kapital slik at vi blir kjent med kvinner eller familier som har en annen bakgrunn og livserfaring?
Jeg oppfordrer alle som har lyst, til å GJØRE det.
Vi kan bidra til at det ikke blir «dem» og «oss», men «vi, - vi som bor i Norge». Vi kan skape en felles forståelse for hva fellesskapet betyr, og det gjør vi best ved å skape tillit og bygge nettverk.
Høsthilsen fra Marna
Her kan du lese flere utgaver av Marnas blogg: