03.05.21 av Håkon Rusten
Vil hente de eldre ut av korona-ensomheten

De er fire voksne kvinner og sammen representerer de flesteparten av seniorene i kommunen. Nå har de gått sammen om å riste livet tilbake på plass. Flere kulturarrangementer står for døren...

De fire er Laila Glittenberg Moen (Heddal bygdekvinnelag), Lise Wiik (Notodden pensjonistforening), Ellen Solberg Eliassen (Notodden Frivillighetssentral) og Gunn Karin Slaaen Rørvik (Skolandhuset) utgjør til sammen en slagkraftig gruppe som nå er i ferd med å få ting til å skje. Målet er å hente hverdagen tilbake - spesielt til de eldre som har hatt en svært ensom tilværelse det siste året.

Koronaen stjal alt
-Når vi står sammen er det utrolig hva vi kan få til, sier Lise Wiik og får samstemmige nikk fra de tre andre. Pensjonistleder Wiik søkte om 57 000 kroner i støtte i statlige korona-midler og fikk det. -Disse kronene skal brukes å gjøre det hyggelig for folk, sier Wiik, - derfor har vi gått i samarbeid med Bok & Blueshuset når vi nå planlegger tre arrangementer denne våren.

06.05.21 av: Jens Marius Hammer
Bygdekvinnene ber om holdningsendring: – Ditt miljøsvineri kan drepe kua!

Boksen oppkutta inn i en høyball, kua spiser den og magesystemet blir skåret opp innvendig. På vei mot døden er det en forferdelig lidelse. Ta med deg boksen hjem, pant den!

Bygdekvinnene i Heddal har fått adrenalinkick for saken. Dyr lider av elendige holdninger til det å sveive ned vinduet og kaste bokser og søppel ut i naturen. Nok er nok. De tok en test på 150 meter i Tinnegrend, fant en boks som hadde vært gjennom slåmaskinen, ei knust flaske og en haug med søppel. – Er det mulig? spurte de, rista på hodet, men måtte erkjenne at holdningene er så slette.

Må bli folkeaksjon

– Oppropet til Bygdekvinnene i Telemark burde bli en nasjonal kampanje. Vi kan ikke forsvare at Statens vegvesen skal bruke millioner på å rydde opp i grøftekantene, vi kan ikke akseptere at dyr dør på grunn av folks elendige holdninger og vi kan ikke akseptere at ressursene i avfallet ikke kommer til gjenvinning. Vi må få alle generasjoner til å innse at vi ikke kan fortsette å hive søppel ut fra biler i fart, sier Glittenberg Moen – som sammen med de tre andre stiller deg som leser disse spørsmålene:

– Du hiver vel ikke en halvspist hamburger på gulvet i bilen du er så stolt av? Du lar ikke tomflasker og bokser bli liggende under stuebordet hjemme? Så hvorfor behandler du naturen og byen du er glad i slik? Det er faktisk straffbart å kaste noe ut i naturen, men faren for å bli tatt er jo så forsvinnende liten. Det samme gjelder i byen. Redskapet for en bedring er bedre holdninger i hvert enkelt hode!

11.06.21 av Mari Nymoen
Trenden er grønn: – Vi har utvidet åkeren og har plass til noen ekstra barnefamilier

Sengene er frest opp og blanda med feit kumøkk, fire urtekasser er på plass, og flere skal det bli. Den tredje sesongen i fellesåkeren i Tåråfjellvegen har begynt å spire, og slik er det også med det sosiale samværet og gleden ved å dyrke egen mat.

Et godt tiltak
Det startet med at Heddal bygdekvinnelag undersøkte om det var mulig å få til en andelsåker i Notodden eller Heddal. Dette viste seg å være litt vanskelig, og noen av ildsjelene bak forslaget endte med å etablerte denne felles grønnsakåkeren for tre år siden. Og for hvert år blir de litt flere med på alt fra opparbeiding av jorda via såing og luking til innhøsting.

– Jeg har ingen hage selv, og så har jeg ei jente som ikke er så glad i grønnsaker. Ved å følge grønnsakene fra spire til ferdig mat, håper jeg grønnsakene skal bli litt mer fristende, sier Tonje Brokke.

Hun er en av seks deltakere/familiene som er med på opplegget med en felles grønnsakåker, som er etablert på eiendommen hos Laila Glittenberg Moen på Vestsida i Notodden.

– Jeg hørte Brokke fortelle om fellesåkeren. Dette er et veldig godt tiltak, så jeg fikk med meg et par unger og ble med, smiler Thomas Åmot. Både han og Brokke synes det er greit at ungene får lære om hvordan maten blir til og hva som kreves for å lykkes med dyrking av grønnsaker og urter.

Alle er med på alt, og alle kan være så mye eller lite med som de selv vil, og de kan også være så mye eller lite sosiale som de selv ønsker. Ordningen er genial. Når du med på en felles åker kan du dra på ferie mens andre har tilsyn, og motsatt, og du får tilgang på mange flere produkter enn du ville klart å dyrke alene.

I denne sesongen har de også et prosjekt gående som handler om tradisjonsmat med fokus på barn og unge. Når alt gror seg til vil det bli sosialt samvær rundt suppekjeler, det blir rabarbrakos, potetdag og de skal også til med takkebakst, man må jo ha flatbrød til en del av dette her.

– Hvis dette får flere til å dyrke egne urter, grønnsaker og bær så er det knallbra, sier Moen, Låstad og Dahl.

Les hele sakene på Telen.no