For min del startet turen mandag 16. med fly fra Gardermoen til Alta. Der sjekka jeg inn på Scandic Alta. Første ettermiddagen tilbrakte jeg sammen med en slektning av meg, som kom og henta meg på hotellet og tok meg med til Alta museum og helleristningene.
Dagen etter, altså tirsdag var det avreise med buss fra Alta og de som ikke allerede hadde kommet ble hentet på flyplassen før ferden gikk over Finnmarksvidda, og en 2 timers tur til Kautokeino.
Der ble vi innkvartert på Thon hotell og etterpå kjørt til Juhls Silver Gallery AS Her fikk vi en informativ og flott omvisning, i tillegg til å kunne kjøpe smykker.
Tilbake på hotellet var det middag og leder Jorunn holdt velkomsttalen.
Onsdag morgen var det igjen buss, og nå gikk turen til Karasjok, også denne gang ca. 2 timer. I Karasjok skulle vi besøke Sametinget, men på grunn av koronarestriksjoner slapp vi ikke inn, så orienteringen skjedde utendørs. Men informasjonen og omtalen vår guide hadde, var helt fantastisk.
På ettermiddagen sto det tur med elvebåt på programmet. I regnværet ble det litt vått, men etter ca 3 kvarter i båt gikk vi i land og ble geleidet inn i en lavo med god varme på bålet. Her ble vi servert bidos som er den tradisjonelle samiske kjøttretten kokt på reinsdyrkjøtt. Vi fikk også servert litt kulturelt påfyll med samejoik og fortellinger. Siden vi bar en gjeng fra bygdekvinnelagene fra hele landet, ble kona til guiden hentet og viste oss sine flotte vevde bånd og belter. Det ble også servert kaffe før vi etter noen timer satte oss i båtene og returnerte.
Torsdag var det atter avreise med buss, denne gangen var målet Tana bru. Etter å ha kjørt ca en og en halv time langs som er grense mellom Norge og Finnland, hadde vi en stopp ved brua som går over til Utsjok i Finnland. Vi fikk ikke lov å gå over brua av politimannen og to millitære vakter som sto der, men noen gikk en tur ut på brua og snudde før de kom til Finsk side. Forøvrig noen veldig trivelige karer som sikkert synes det var litt artig med en så stor gjeng damer på besøk.
Videre langs Tana kom vi til bestemmelsesstedet der vi sjekka inn på Tana hotell. Her skulle vi bli i to netter. Første post på programmet var lunsj i Tana rådhus, og deretter program for distriktslederne.
Etter at leder Jorun ønsket velkommen nå da også distriktslederen i Finnmark hadde sluttet seg til følget, fikk vi en flott innføring om Tana kommune av Ulf Ballo som selv er gårdbruker og kommunestyrerepresentant.
Tana kommune er på størrelse med gamle Østfold fylke. Tana er eneste landbrukskommunen i Finnmark, og smør fra Tana blir brukt i Nidar sjokolade.
Merete Sabassen Helander (distriktsleder i Finnmark bygdekvinnelag) fortalte også litt om beitenæring og landbruksforvaltning i Finnmark. Det er sau og melkeku, noen har starta med økologiske grønnsaker og bær. Jerven har vært en utfordring for reindrifta.
Etter en pause i sola var det tilbake til salen der vi tok opp tema Stortingsvalg 2021. Sakene Bygdekvinnelaget har satt som valgsaker er Jordvern, skolemat, frivillighet og bredbånd. Vi ble oppfordret til å bruke leserinnleggene fra NBK som mal og skrive om slik at det passet til våre lokale forhold.
Rino som har vært konsulent i utarbeidelsen av valgpakken var med oss via nett, og han sa at vi må fronte de sakene vi brenner for, og dette er ferskvare som forsvinner om vi ikke vedlikeholder. Det vi får inn i lokale og sentrale medier har større gjennomslag enn det vi legger ut på våre egne sider. Det er bra å stå for noe, og vi kan finne sammenhenger mellom jordvern og klimarapporten.
På kvelden var det lagt opp til tur med private sjåfører fra Tana bygdekvinnelag, og turen gikk nedover Tanadalen til Austertana og Kildesli sjøsamiske naturhus som ligger ved utløpet av Tanaelva ut i Tanafjorden.
Sammen med medlemmer i Tana bygdekvinnelag fikk vi servert kongekrabbesalat. Øyvind (vert) hadde vært ute og fanga kongekrabber og laget salat, han hadde derimot ikke skutt rein, men vi fikk likevel kokt reinkjøtt og til dessert hadde han plukket multer som ble servert med is. Kortreist kan en vel trygt si. Wivian (vertinne) viste oss samekofter av mange forskjellige slag, likeså luer, belter og bånd. Ting hun har samlet.
Øyvind hadde en flott bildefremvisning av mange ulike fugler og naturbilder.
Vi følte oss veldig godt mottatt og at Finnmarkinger er et særdeles gjestfritt folk, derom hersker ingen tvil. Vi ble trygt fraktet tilbake og gledet oss til å treffe alle de flotte bygdekvinnene igjen dagen etter.
Fredag var det igjen distriktsledersamling i rådhuset. Nå var temaet handlingsplan for verving
Akershus - Marit
Se og bli sett.
I arbeidsplan, vi er til for lokallagene. Godt sammensveisa, må utnytte og gjøre hverandre gode. Så mye kontakt med lokallagene som mulig. Ta vare på hverandre og pass på alle.
Arrangerer kurs. Vi må være interessert.
Østfold – Nadja
Samle styrene i lokallagene. Økonomien i Østfold er bra. Lokallagene kan søke om penger til kurs og andre arrangementer. Sender ut medlemslistene til alle lokallagene. Generaldebatten på elektronisk årsmøte ble gjennomført ved at hvert lokallag fikk taletid og lov til å fortelle om seg selv.
Digitalt møte med tema verving neste uke.
Tiden for bygdekvinneuka, om det passer bedre på andre tidspunkter av året så kan det tilpasses.
Videre hadde vi nytt fra Norges bygdekvinnelag.
Valgnemndsarbeid, ny rettleder er langt ut på nett
Mangfold og inkludering. Tilhørighet og tiltaksplan som kan sikre aktiviteter etter at prosjektet kvinner ut er avsluttet.
Etter lunsj var det igjen lagt opp til tur, og denne gangen var det to alternativer.
Den ene turen gikk til Rullesteinsfjæra
Eller den jeg valgte, nemlig Gavesluft.
Onkel Josvald (Meretes onkel), fortalte oss om historien fra stedet. Her var mange murer etter tyskerne som hadde tilhold her under krigen, og i fjæresteinene lå det igjen mengder med piggtråd. Nok en kjempefin tur sammen med bygdekvinner fra Tana.
På returen stoppet vår bil ved Tana kirke der det sto minneplater med følgende tekst: til minne om brenningen, raseringen, tvangsevakueringen, rømmingen og frigjøringen høsten 1944. Høsten 1944 brukte de tyske okkupantene på retrett den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. Befolkningen fikk ordre om tvangsevakuering, men mange trosset dette og flyktet. Flere ble drept av okkupantene, og andre mistet livet som følge av på påkjenningene. Tropper fra Den sovjetiske røde arme befridde Øst-Finnmark med store ofre. Soldatene stanset i Rustefjelbma den 8. november. I Tana ble de møtt av en takknemlig sivilbefolkning. Etter et kortere opphold trakk de seg tilbake og ble avløst av norske styrker. Ansvarlige norske myndigheter gjenopprettet rettssamfunnets institusjoner og organiserte hjelp til en hjemsøkt befolkning. De rammede lot seg ikke knekke av okkupantenes hensynsløse handlinger og tok straks fatt på gjennreisningen. Minnes med beundring og respekt. Denne teksten sto på flere steiner, men på forskjellig språk på hver. Det var Norsk, samisk, russisk og tysk.
Men turen var ikke til endes her, da vi kom tilbake til Tana bru fikk vi tilbud om å bli med til en sølvsmie i Varangerbotn. Der var det både sølv, komager og andre fine ting å få kjøpt.
Kvelden ble tilbrakt sammen med våre nye venner til avslutningssamvær i Tana bru.
Kirsti-Synnøve Suongir viste oss utstilling av votter med samisk mønster, og hun har også laget bok om samme tema.
Serveringen denne kvelden var det Tana bygdekvinnelag som sto for, og den besto av kokt reinkjøtt, margbein, tunge og blodklubb med tyttebær til. Ekte samisk kost.
Men alt har en ende. Lørdag morgen gikk turen til Kirkenes der 4 av oss gikk av på flyplassen for videre transport hjemover.
Jeg kan vanskelig beskrive hva vi opplevde disse dagene, men jeg har forsøkt etter beste evne å gi et lite innblikk. Men det er selvfølgelig noe som må oppleves for å få det helt rette inntrykket. Jeg er ydmyk og takknemlig for å ha fått alle disse opplevelsene, og selvfølgelig også for å ha fått så mange nye bekjentskaper fra så mange steder i vårt langstrakte land.
Så selv om kofferten kom noen dager seinere enn meg hjem, så endte det iallefall godt.
Foto og tekst: Aud Teigen Gjerde