Drøbak og områdene rundt er flerkulturelle samfunn, med mange nasjonaliteter representert. Samtidig er ikke samfunnene større enn at det går fint an å ha oversikt over hvem som bor her. Frivilligheten står sterkt i Drøbak og kommunen Frogn, blant annet gjennom sterke kvinnenettverk som husflidslaget og bygdekvinnelaget. Det finnes også en internasjonal kvinnegruppe og et kvinnenettverk for flyktninger. Så det skal ikke stå på muligheter for å bli kjent med hverandre.
Claudia og Solveig fra Frogn Bygdekvinnelag og Sedik fra internasjonal kvinnegruppe i Drøbak har mange gode tips og tanker om hvordan lykkes med å rekruttere kvinner med minoritetsbakgrunn inn i frivillige organisasjoner. Samtidig innrømmer de at det på tross av alle tilbudene som finnes, fortsatt finnes kvinner med minoritetsbakgrunn i Frogn som er ensomme.
Ønsker å delta aktivt
Claudia Martotaroeno betegner seg selv som arbeidsinnvandrer fra Surinam. Hun flyttet fra Oslo til Drøbak i 1998. I 2004 ble hun invitert med i en internasjonal kvinnegruppe som skulle starte opp. Her møtte hun Sedik og Solveig. For tre år siden ble Claudia kjent med Frogn Bygdekvinnelag og møtte også Solveig Olsberg der i styret for laget. Her kunne hun teste ut nye aktiviteter, som å lage mat av ville vekster og epler i KvinnerUT. Prosjektet skapte felles matglede mellom kvinner fra bygdekvinnelaget, internasjonal kvinnegruppe og flykningnettverket.
Claudia ble tidlig invitert med inn i arrangementskomiteer, og har med sin matfaglige bakgrunn gitt viktige bidrag som kursleder og deltager i arrangementskomiteer i Frogn Bygdekvinnelag. Med i arrangementskomiteene har også Solveig vært med. Sist holdt de to matsikkerhetskurs i den hittil siste utgaven av lokallagets satsing på KvinnerUT - Mestring og Kompetanse.
Økt kompetanse: Deltagerne har gjennomført «Grunnleggende kurs om sikkerhet og trygg mat» med mål om å lage trygg mat fra innkjøp til servering og salg. I første rekke sitter kurslederne Claudia Martotaroeno og Solveig Olsberg fra Frogn Bygdekvinnelag.
Samarbeid med andre lokale foreninger og organisasjoner har vært viktige for Frogn Bygdekvinnelag, og laget har inngått et formelt samarbeid med NAV og Frivillighetssentralen. Når bygdekvinnelaget i Frogn inviterer til arrangementer i KvinnerUT har medlemmene i internasjonal kvinnegruppe vært trofaste deltagere. Barnehagelærer Sedik Alahyrian har deltatt på bygdekvinnelagets arrangementer gjennom internasjonal kvinnegruppe. Det har resultert i nye vennskap. Sedik, opprinnelig armener og oppvokst i Iran, har viktige erfaringer å dele med bygdekvinnene om utfordringer ved det å være ny i Norge.
Synlige i bygda
Claudia mener det er viktig å være utadvendt og aktiv når kvinner med minoritetsbakgrunn skal inviteres med på felles samlinger i bygdekvinnelaget. For å få med kvinner med minoritetsbakgrunn kan det kreves litt mer innsats enn ellers. Innvandrere er en sammensatt gruppe.
– Noen har fluktbakgrunn, mens andre har kommet til Norge for å arbeide eller studere.
Sedik har erfart at mange av kvinnene hun kjenner i internasjonal kvinnegruppe har hodet fullt av barn, økonomi eller av bakgrunnen og opplevelsene de har med seg. Det krever styrke å reise seg fra krig og flukt.
– Da prioriterer du ikke å bruke fritiden på deg selv. Derfor må du bli minnet på møter og bli invitert med. Vet de at mannen er hjemme, kan han passe på barna mens mor er på møte, sier hun.
Solveig og Claudia mener vi må være rause med omsorg og legge til rette for felles møter. Flere kvinner med minoritetsbakgrunn er ensomme, spesielt i denne koronatiden. Rådet deres er å være aktiv og fantasifull når invitasjonene til møter spres rundt. Bruk flyktning-koordinator eller andre som jobber direkte med flyktningene. De har mulighet til å bruke tolk og sørge for at invitasjonene blir forstått.
– Målet for organisasjonen vår må være at jo flere som er trygge på hverandre i lokalsamfunnet, jo bedre har vi det, sier Solveig.
Hun smiler når hun tenker på den nyankomne kvinnen som ga henne store gjensynskyss på kinnene på torget i Drøbak, kun dagen etter at de hadde møttes for første gang gjennom kvinnenettverket for flyktninger. Gjensynsgleden var like stor hos begge to. Nå har den samme kvinnen vært koordinator mellom NAV og bygdekvinnelaget for flere av kursene bygdekvinnelaget har holdt.
– Det oppleves godt å møte igjen kjente ansikter når jeg går rundt i Drøbak etter samlinger, sier Sedik.
Bli med i fellesskapet
Det å beholde identiteten sin er viktig for å trives i en gruppe. Alle har hatt et liv der de vokste opp, i et hjem eller i et miljø der de var verdifulle. Hvordan kan vi skape et fellesskap der kvinner med kort botid i Norge føler seg like verdifulle og får beholde den samme personligheten i vårt kvinnefellesskap, selv med begrensede språkkunnskaper?
– Er du med i en gruppe er du stolt, selv om du ikke kan språket med en gang. Det lærer du. Også lærer du viktige verdier som å være en del av en gruppe. Det gjør deg sterk, sier Sedik.
For Claudia og Sedik har kvinnefellesskapet de møter i bygdekvinnelaget vært viktig for å bli kjent med den norske kulturen, tradisjonene og vanene.
– Jeg har lært mye gjennom mine norske venner, sier Sedik.
Claudia kjenner seg godt igjen i det utsagnet. Da barna var små og skulle på St. Lucia-feiring leverte hun dem i barnehagen som vanlig. Hun kjente ikke til tradisjonen, ingen hadde forklart den for henne på forhånd.
– Senere så jeg på bilder at alle barna var kledt i hvit, forteller hun.
Her er en presentasjon av bygdekvinnelagets inkluderingsprosjekt "KvinnerUT - Mestring og Kompetanse".
Bli medlem
Erfaringene fra Frogn er at det ikke er vanskelig å få kvinnene til å delta når deltakelse på kurs og arrangementer er gratis og ikke avhengig av betalt medlemskontingent. Sedik, Solveig og Claudia mener at en god løsning for å få flere til å melde seg inn i bygdekvinnelaget kan være å lage en fadderordning, et slags solidaritetsprosjekt, med lavere kontingent for en periode.
– Har du lite penger prioriterer du familie og barn, sier Sedik.
Solveig mener også at bygdekvinnelaget må være flinke til å synliggjøre seg med aktiviteter som fenger kvinner. Et eksempel er den internasjonale kvinnedagen.
– Vi må markedsføre bygdekvinnelaget som en flerkulturell organisasjon, sier hun.
Ønsker du å høre mer om bygdekvinnelagets inkluderingsprosjekt "KvinnerUT - Mestring og Kompetanse", ta gjerne kontakt med prosjektleder Sosan Asgari Mollestad på epost: sosan.mollestad@bygdekvinnelaget.no
