Jorun Henriksen åpnet sitt innlegg med å formidle at som leder for Norges Bygdekvinnelag representerer hun 12 000 bygdekvinner og forbrukere med god kompetanse på matkultur og bruk av lokale råvarer.
Matjord må inn i klimaplanen
Matproduksjon og matjord bidrar til klimagassutslipp, men matjorda bidrar også til et betydelig opptak av CO2. Ved å ha gode rutiner i landbruket kan vi utligne nivået av det årlige CO2-utslippet til atmosfæren, som igjen vil øke karboninnholdet i jorda. Dette vil ikke bare motvirke klimagassutslipp, men vil også gi økte avlinger og bedre klimatilpasning. Vern og satsing på matjord har et stort potensial.
-
Norges Bygdekvinnelag ber derfor om at biologiske opptak fra jordbruket synliggjøres i klimaarbeidet på lik linje med biologiske utslipp, og at det nasjonale jordvernet styrkes. Vi ber om det blir innført null - toleranse for nedbygging.
Best mulig bruk av norske ressurser
Det er ikke klimavennlig å importere den maten vi kan produsere selv. Heller ikke å være avhengig av å importere fòr fra andre land, der vi kan bruke våre egne beiteressurser av god kvalitet. Det er forbrukerne som til syvende og sist skal spise maten, og derfor må også forbrukerne spille en stor rolle i klimaplanen. Forbrukerne må få informasjon om de miljømessige fordelene ved å velge norsk mat framfor langreist ris og pasta. Hvorfor det er bra for miljøet at vi spiser norske grønnsaker, mer bygg i maten, og hvordan vi kan spise flere deler av slaktet.
- vi ber derfor om at klimameldingen må ha forbrukerne i fokus og legge fram tiltak som bedrer deres kunnskap om fordelene ved å spise norske og bærekraftige råvarer.
- Vi ber om at staten skal gå foran med et godt eksempel ved å kjøpe sunn, bærekraftig mat produsert i Norge og på norske ressurser.
- Vi ber om at det legges frem en tiltakspakke for å tilrettelegge for økt bruk av norske beiteressurser.
Barn og unge må få kunnskap og mulighet til å velge bærekraftig
Å fremme de norske kostholdsrådene og styrke undervisningsopplegget for barn og unge, er god plan fra regjeringen, og vi er glade for at undervisningsopplegg for barn og unge skal vektlegges.
En spørreundersøkelse gjort på oppdrag fra Norges Bygdekvinnelag viser at ungdom og unge voksne er svært positive til å bruke flere deler av dyret i matlagingen. Men for kunne ta gode valg, trenger man både kunnskap og mulighet til å velge bærekraftig.
Som et eksempel på dette viste Jorun Henriksen til Norges Bygdekvinnelags råvareaksjon «Bruk hele dyret» på verdens matvaredag 16. oktober i fjor, og åpnet med å spørre om politikerne hadde hørt om testikkelpizza?
Hun fortalte at denne dagen lærte vi barn og unge hvordan vi kan spise flere deler av slaktet enn det vi vanligvis spiser i dag, og at tradisjonell matkunnskap har mye å bidra med når vi skal ta bærekraftige og sunne valg. Her var Ringsaker Bygdekvinnelag en av 50 lokallag som deltok med aktiviteter 16. oktober. Her stod testikkelpizza på menyen hos elevene på Geitmyra Matkultursenter, og tilbakemeldingen var at dette smakte faktisk veldig godt, og det er næringsrikt.
Vårt budskap til Stortinget er at fremtidige kostholdsråd må være variert og sammensatt av både rødt kjøtt, grønnsaker, korn, fisk og meieriprodukter produsert på norske ressurser, og at barn og unge må få kunnskap om hvor maten kommer fra, bruk av lokale råvarer og matkultur, praktisk matkunnskap og hvordan forebygge matsvinn, avsluttet Jorun Henriksen.
Vedlagt kan du lese høringsinnspill fra Norges Bygdekvinnelags på regjeringens klimaplan for Norge:
