Ellen Krageberg sitter avslappet i sofaen på kontoret til Norges Bygdekvinnelag med en kaffe. Jeg treffer den opptatte damen mellom to møter. Latteren og vitsene sitter løst, og Ellen ler med hele seg.
De åtte årene Ellen har vært i styret i Norges Bygdekvinnelag, hvorav de fire siste som leder, har vært av det gode, med mye artig organisasjonsarbeid, god læring og spennende utfordringer. Mange hyggelige sosiale settinger har det også vært.
– Jeg har vært så heldig å møte mange flotte, bra damer, smiler hun.
Stolt av bygg
Når Ellen utfordres på hva hun er mest stolt av at hun har fått til i løpet av disse årene repliserer hun kjapt.
– Forutsetningen for spørsmålet er egentlig feil. Det er egentlig ikke så mye jeg har fått til, det handler ikke om det i en organisasjon som dette. Det som er så fantastisk i bygdekvinnelaget er fellesskapet, hva vi får til sammen, slår hun fast.
På spørsmål om hva hun ser tilbake på at vi i fellesskap har fått til her i bygdekvinnelaget, er hun ikke i tvil. Det var den store, nasjonale byggaksjonen 16. oktober 2018, da vi delte ut og informert forbrukerne om de gode egenskapene bygg har i matlagingen.
Ellen Krageberg deltok aktivt i den store nasjonale byggaksjonen 16. oktober 2018 og gjennom byggåret 2019, der hun formidlet byggkornets gode egenskaper.
– Hele 250 lokallag ble med på aksjonen. Det er en imponerende oppslutning, sier Ellen.
– Ellers er det kult at vi har fått til finansiering fra Sparebankstiftelsen DNB. Måten vi jobber med de store stiftelsene på er ganske fantastisk. Det er et arbeid vi er sammen om alle sammen, og det ligger en enorm anerkjennelse for organisasjonen i slik finansiering.
Ellen holdt et viktig foredrag om byggkornets egenskaper under kornkonferansen 2019.
Organisasjonsskolen har styrket den frivillige innsatsen
Stolt er Ellen også av arbeidet med å lage en organisasjonsskole for lokallagene våre. Formålet har vært å styrke bygdekvinnelaget som en frivillig og interessepolitisk organisasjon. Kursopplegget kan gjennomføres via nettsiden vår, bygdekvinnelaget.no. Her får lokallagene tips til alt fra gode gjennomføringer av styremøter til aktiviteter som kan gjøres i lagene og hvordan få publisitet i lokalaviser og innpass i kommunestyremøter.
– I fjor lanserte vi Ung30, der medlemmer under 30 år kun betaler halv kontingent. Det har vist seg å bli en stor suksess med mange nye medlemmer som har meldt seg inn. Min spådom er at utviklingen kommer til å akselerere og at det er i ferd med å komme et generasjonsskifte i bygdekvinnelaget, sier hun.
Aksjonbilde: Bygdekvinnelaget satser på unge medlemmer. I 2019 og 2020 har vi halv pris på medlemskap for alle under 30. Foto: Helle Cecilie Berger.
Ellen mener at organisasjonen må være forberedt på at det kommer til å bli endringer i medlemsmasse og i lokallag. Det kommer til nye lokallag mens noen legges ned og noen slås sammen. Det er spennende å prøve nye ting og Ellen har erfart at når nye prosjekter er kommet godt i gang, har det skapt stort engasjement, landet over.
– Vi har en lys framtid. Det er klart, det vil skje noen omveltninger, men sakene våre har vært aktuelle og gode. Engasjementet i bygdekvinnelaget har vært fantastisk i 100 år, og det kommer til å vare i minst 100 år til, sier hun.
Tar med seg gode minner
– Hva er det beste minnet du tar med deg fra årene her hos oss?
Ellen tenker seg om. Det er tydelig at det er mange gode minner hun gjerne vil fortelle om.
– Det er så mye flott som skjer hele tiden, og jeg er med på flotte ting hver uke. Når jeg står oppi det tenker jeg «åh, fantastisk, euforisk!» og så går det fjorten dager og noe nytt spennende skjer og så tenker jeg «åh, fantastisk, euforisk!» igjen, ler Ellen.
Hun skjenker seg en ny kopp kaffe, før hun lyser opp når hun kommer på en hendelse i 2017.
– Jo, det må være Igor og fetterne på inspirasjonsseminaret i Bergen. Bosnisk og serbisk ompa-musikk koblet med bygdekvinner. Igor kom fra Bosnia som flyktning og lærte seg norsk gjennom musikk. Han har utrolig god humor og snert. Han har med seg profesjonelle musikere som spiller balkan-pop, og de klarte å engasjere hele salen under banketten. De eneste som ikke var med opp og fløy rundt var de som ikke klarte å gå. Det var egentlig litt utypisk bygdekvinnelaget, men her var det så god stemning at det ikke var noen grunn til å sitte rolig, ler Ellen.
Under bygdekvinnelagets inspirasjonsseminar i 2017 fikk Igor & fetterne hele salen til å danse (du kan se et lite klipp fra 2:04 ut i videoen).
Ellen slår fast at noe av årsaken til at vi har det hyggelig i bygdekvinnelaget er muligheten for å skape et felleskap basert på engasjement og interesse for en møteplass på bygda.
Vi samles om å ville gjøre noe, og å ville skape noe, smiler hun.
Mye å lære av bygdekvinnelaget
Vår styreleder mener mange har mye å lære av bygdekvinnelaget. Blant annet er vi en prisbelønnet sosiale medier-organisasjon, som var én av tre finalister til «Årets beste Facebook-side» i fjor.
– Vi har høyt engasjement blant medlemsmassen på nett og i sosiale medier. Vi hadde over 105.000 brukere på nettsiden i 2019 og på Facebook nærmer vi oss nå 8.000 følgere. Vi ser at mange bygdekvinner følger oss aktivt både på Facebook og Instagram, de deler og kommenterer, og gjør at medlemmene kommer enda litt nærmere hverandre. På den måten drar vi lasset sammen, sier hun
Det er ingen tvil om at lokallagene ligger Ellens hjerte nær.
– Dette engasjementet over hele landet, det at vi har felles engasjement på enkeltsaker og at mange lokallag er med og gjør det samme, det tror jeg det går an å lære av. Det at vi er synlige og tydelige gjør at vi klarer å påvirke og få utrettet ting, sier hun.
Ellen Krageberg og mange medlemmer i Norges Bygdekvinnelag demonstrerte for trygg norsk mat i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2017. Foto: Helle Cecilie Berger.
Tør å tråkke utenfor komfortsonen
Skal Ellen utfordre bygdekvinnene på et felt, må det være å tørre å bevege oss inn i nye områder, med nye temaer.
– Det vi kanskje ikke er så gode på er å lære nye ting og gjøre noe på en ny måte. Vi gjør nye ting, men vi gjør det litt «safe». Vi er glad i det trygge og gode, sier hun.
– Om vi føler vi har prøvd noe før og ikke har fått det til, må vi prøve litt annerledes. Plutselig så går det.
7. juni 2018 vedtok generalforsamlingen i UNESCO å gi Norges Bygdekvinnelag status som en rådgivende organisasjon innen immateriell kulturarv og ekspert på tradisjonell matkunnskap. Her feires utnevnelsen under bygdekvinnelagets landsmøte i Harstad samme dag. Foto: Monika Frisvold Vågan.
Samtalen glir inn på historien til organisasjonen, og Ellen mener vi også kan lære av vår egen historie i arbeidet vi gjør i dag.
– I en pamflett vi i bygdekvinnelaget ga ut på 1970-tallet var kvinnesolidariteten og det systemkritiske veldig tydelig. Jeg tror vi kanskje kan bli litt mer breiale igjen. Vi må ikke være redde for å tørre å ta plass også politisk, sier Ellen.
Store utfordringer framover
Ellen kan ikke fri seg fra å gi bygdekvinnene noen utfordringer som hun mener det er viktig å arbeide med. Den første er å få med flere yngre medlemmer.
– Jeg har nevnt organisasjonsskolen som jeg synes er riktig, men jeg ser at det er mange som ikke har benyttet seg av muligheten. Det er viktig at det jobbes enda hardere for å få flere til å bruke den og få flere til å tenke at selv om jeg nå har vært tillitsvalgt i 20 år, så kan jeg ikke alt.
– Du har begynt i ny jobb i Trondheim, på Norsk senter for folkemusikk og folkedans. Hva tar du med deg herfra dit?
– Jeg har fått et godt nettverk innenfor kulturarv, og det har jeg god bruk for i den nye jobben. Vårt kulturarvsarbeid med mattradisjoner har skapt et sterkt engasjement over tid, sier Ellen.
Ellen Krageberg ledet konferansen «Levende tradisjon! Immateriell kultur i frivilligheten», sammen med Asgeir Svendsen i Forbundet KYSTEN og Barbro Storlien i Norges Husflidslag. Foto: Helle Cecilie Berger.
Litt mer tull og tøys
Nå når styreledervervet gis videre i juni håper Ellen å kunne ta fram noen av sine kjære hobbyer som dansing, strikking, sang, og gåturer. Andre hobbyer kan nok høre fortiden til.
– Jeg sluttet å spille i band da jeg ble leder i bygdekvinnelaget. Jeg kunne ikke forplikte meg til å være hjemme en fast dag i uka. Bandet het Blue Tongue Rats, fordi vi drakk rødvin på øvingene. Jeg skal nok ikke begynne i band igjen, det var mest for å være sosial. Kanskje jeg skal begynne å synge igjen, i et kor eller noe sånt.
– Ja, er det noe du tenker at du endelig skal få tid til å gjøre nå?
– Det jeg håper jeg endelig skal få tid til å gjøre nå er å gå på butikken for å kjøpe gardiner, flirer hun.
– Er du like festlig hjemme som du har vært som leder i bygdekvinnelaget?
– Ja, jeg tror jeg er enda festligere privat enn som leder i Norges Bygdekvinnelag på jobb. Det hender jo at jeg prøver å framstå som voksen og seriøs i bygdekvinnelaget. Så det kan være skikkelig hei og hopp hjemme. Jeg koser meg om jeg kan tulle med folk og være en skikkelig hverdagsbølle.
Foto: Lars Martin Bøe.
– Gleder du deg litt til å bli menig medlem igjen nå?
– Ja, det skal gå fint. Jeg skal torturere lokallaget mitt med gode ideer. Neida, det skal jeg ikke. Det blir koselig. Jeg har ikke hatt tid til å møte opp så mye, jeg har jo vært en del borte. Lokallaget er Biri, men nå bor jeg jo i Bratsberg. Jeg har ikke meldt overgang enda, men jeg så at bygdekvinnene her hadde feitetirsdag. Det kan nok være at Bratsberg Bygdekvinnelag hører fra meg.
Ellen Krageberg har ledet Norges Bygdekvinnelag på en glitrende, entusiastisk og engasjerende måte. Generalsekretær Cesilie Aurbakken beskriver sitt samarbeid med Ellen slik: «Begrepet hel ved symboliserer for meg noe solid og holdbart. Det beskriver på en god måte min erfaring med leder Ellen Krageberg». Foto: Helle Cecilie Berger.
