– En av vår tids største samfunnsutfordringer er polarisering og økte motsetninger. Det er vårt samfunnsansvar å motvirke slike tendenser i vårt mangfoldige samfunn. Vi må klare å se alle som likeverdige medlemmer av felleskapet, ha forståelse for forskjellene blant oss og være åpne for å inkludere hverandre.
Sosan Asgari Mollestad, prosjektleder for KvinnerUT
Med støtte fra Sparebankstiftelsen vil prosjektet «KvinnerUT – Mestring og Kompetanse» fortsette ut 2021. Dette betyr at våre lokallag fortsatt vil få støtte til gjennomføring av prosjektet og dermed bidra i den nasjonale dugnaden for inkludering. Sammen skaper vi læringsarenaer for minoritetskvinner som trenger økt kompetanse for å krysse broen over til arbeidslivet.
Frivillighet = Inkludering
Norges Bygdekvinnelag har som en frivillig organisasjon med aktiviteter over hele landet en unik posisjon til å bidra med inkludering i Norge. Organisasjonskulturen er tuftet på åpenhet, engasjement og fellesskap. Vårt verdigrunnlag er basert på likestilling, mangfold og solidaritet. I tillegg har vi som en kvinneorganisasjon bedre muligheter til å komme i kontakt med minoritetskvinner som kanskje kjenner lite til organisasjonslivet og har lite eller ingen organisasjonserfaring.
Inkludering i Bygde-Norge
Siden 2017 har Norges Bygdekvinnelag vært engasjert i inkluderingsarbeidet gjennom prosjektet «KvinnerUT». Målet med innsatsen er å etablere felles møteplasser, kvinnenettverk, bidra til å styrke minoritetskvinners kompetanse og gjennom dette bidra til inkludering, økt deltakelse i samfunnet og bedre muligheter for sysselsetting.
Dette engasjementet for inkludering er i ferd med å få fotfeste i organisasjonen. Vi har høstet gode erfaringer fra lokallagenes «KvinnerUT»- innsats. Disse erfaringene har gitt oss mer kunnskap om hva inkluderingsarbeidet betyr for vår organisasjon, hvilke utfordringer våre bygdekvinner møter i dette arbeidet og hva som gjør at vi lykkes med inkluderingsinnsatsen.
LES OGSÅ: Abid Raja utfordrer bygdekvinnene til inkluderingsdugnad
Muligheter og utfordringer
Prosjektet «KvinnerUT» har bidratt til inkludering lokalt, hvor minoritetskvinner har deltatt i aktiviteter, samlinger og arrangementer. Våre lokallag har vist sterkt engasjement og kreativitet i planlegging og gjennomføring av kompetansegivende aktiviteter og kurs tilrettelagt for minoritetskvinner. Tilbakemeldingene fra lokallag og minoritetskvinner som har deltatt i prosjektet, viser at innsatsen har fungert godt med tanke på prosjektets mål, men veien har ikke vært uten utfordringer.
Utfordringene har blant annet vært å komme i kontakt med målgruppen, kommunisere godt tross ulike språk, utfordringer knyttet til transport til og fra aktivitetene, manglende samlingslokaler, samt skepsis og betenkeligheter hos enkelte medlemmer for deltakelse i prosjektet.
Erfaringene viser at lokallagene er i stand til å håndtere problemene som oppstår underveis. For eksempel har ildsjeler med sterkt engasjement for inkludering overvunnet skepsisen mot prosjektet i lokallaget, gjennom å løfte frem enkeltindivider og deres livshistorier og slik bryte ned gruppebetegnelser. Gjennom å arrangere åpne aktiviteter har de lagt til rette for at deltagere ble kjent med hverandre, og har erfart at dette er en effektiv måte å endre «vi og dem»-tekning til en «oss»-holdning. Lokallag har arrangert praktiske og interessante aktiviteter og kurs, slik at også minoritetskvinner med språkutfordringer kan delta.
Samarbeid med andre lokale lag og foreninger og aktuelle kommunale instanser har bidratt til å finne gode lokale løsninger for transportavtaler eller lån av samlingslokaler.
Prosjektet har fungert best når minoritetskvinner og lokallag sammen har bidratt med erfaringer, ideer, tanker og kunnskap. Lokallagene erfarer at prosjektdeltakelsen har bidratt til økt kunnskap og kompetanse om mangfold, integrering og inkludering. Deltakelsen har også styrket kvinnefelleskapet, ført til nye og varierte aktiviteter og løftet fram engasjementet for likestillingsarbeid blant medlemmene.
Hør og se mer om prosjektet KvinnerUT:
FAKTA: Mangfold og inkludering
- Over 18 prosent av befolkningen i Norge, inkludert norskfødte med innvandrerforeldre, har innvandrerbakgrunn (SSB 2020).
- Noen har flyktet fra krig og voldelige konflikter, mens andre har innvandret for arbeid, familiegjenforening eller studier.
- De fleste innvandrere i Norge kommer fra andre europeiske land som Polen, Litauen og Sverige. Det bor personer med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner. Flere i sentrale strøk og store kommuner enn små kommuner.
- I de siste årene har mange innvandrere bosatt seg i Bygde-Norge, og en rekke norske småkommuner har snudd utviklingen fra befolkningsnedgang til vekst. Dette innebærer nye ressurser for bygdene.
- Det en en vei å gå før innvandrere blir en del av lokalsamfunnet på lik linje med lokalbefolkningen. For mange innvandrere er det vanskelig å komme inn i de uformelle nettverkene blant lokalbefolkningen.
- Å komme i kontakt med lokalbefolkningen, bli en del av det lokale sosiale nettverket og få relasjoner i nærmiljøet er viktig for at innvandrere skal utvikle stedsbånd. Det er inkludering som skaper grunnlaget for stedstilhørighet.
