For mange av våre bygdekvinnelag har prosjektet KvinnerUT skapt mye entusiasme og aktiviteter rundt om i landet. Når vi nå har fått en kultur- og likestillingsminister som har erfaring med hvordan det er å flytte til Norge fra et annet land og en annen kultur gjennom sine foreldre, er det interessant å høre hvilke utfordringer Abid Q. Raja har til vårt inkluderingsprosjekt og hvilke synspunkter han har på arbeidet vi gjør.
Viktig å etablere felles møteplasser
Å flytte til et lite lokalsamfunn og bli en del av livet der kan være utfordrende for mange. Raja mener at jobbmuligheter er viktig, men at kulturlivet i lokalsamfunnene også spiller en viktig rolle, gjennom ulike arrangementer, organisasjonsliv og biblioteker.
– Det handler om å legge til rette for sosiale og inkluderende fellesskap. Frivillige organisasjoner, som Norges Bygdekvinnelag, er viktige for å etablere møteplasser og nettverk som kan styrke minoritetskvinners deltakelse i lokalsamfunnet, sier Raja.
Han understreker at slike møteplasser kan bidra til å formidle og synliggjøre den omfattende kulturen innvandrerkvinner har med seg, for eksempel gjennom mat, dans, håndverk, språk og andre ferdigheter.
– I forbindelse med markeringen av kvinnedagen besøkte jeg bedriften Moving Mamas og Stella Kvinnesenter i regi av Røde Kors. Dette er eksempler på to flotte initiativer som jeg heier på. På hver sin måte bidrar disse til å styrke minoritetskvinners deltakelse i arbeidslivet, og det vet vi er det noe av det viktigste vi kan gjøre, sier Raja.
Samarbeid med frivilligheten
Ministeren er klar på at en mangfoldig frivillighet er avgjørende for å sikre tillit, fellesskap, beredskap, likestilling, kompetanse og velferd.
– I Frivillighetsmeldingen som kom i fjor er bred deltakelse et overordnet mål. Frivilligheten og alt det gode den fører med seg må være åpen for alle. Dette skal det offentlige legge til rette for gjennom å bidra til en sterk og selvstendig frivillighet, sier han.
Samtidig utfordrer Raja alle frivillige organisasjoner til å strekke seg for å få med flere i det fellesskapet som frivillig aktivitet og frivillige organisasjoner er, og da spesielt til dem som i liten grad deltar.
– Frivilligheten er i sin natur lokal, det er i lokalsamfunnet mennesker bor og det er der de lever sine liv. For å dyrke fram og holde liv i en levende frivillighet, er det viktig at kommunene har et gjennomtenkt forhold til sin lokale frivillighet og at frivilligheten blir sett på som en naturlig samtale- og samarbeidspartner for kommunen, sier kultur- og likestillingsministeren.
– Med utgangspunkt i dine egne erfaringer, hvordan kan vi bidra til å styrke stedstilhørigheten blant våre nye landsmenn i bygd og by?
– Vi har alle et ansvar for å inkludere oss selv og hverandre i nærmiljøet, enten ved å invitere noen med eller ved selv å søke kontakt. Det er viktig å se hverandre og inkludere andre i våre nettverk. Et smil eller ett hei kan invitere til deltakelse for dem som nøler med å ta kontakt selv. For dem som ikke kan bygge nye nettverk gjennom barna sine i barnehage og skole, er det viktig å være en god nabo eller sambygding, stoppe litt opp og ta en liten prat. Jo mer man involverer hverandre i sin egen hverdag, jo lettere blir det å invitere dem med i organiserte og uorganiserte grupper og nettverk. Slik vil alle ha en mulighet til å knytte seg bedre til steder og medmennesker, uavhengig av hvor man kommer fra, sier Abid Q. Raja.
