Om en kan ta vare på de plaggene en har, så bruker vi mindre ressurser og skaper mindre avfall. Å stoppe er den vanligste måten å reparere strikkeplagg. Det er flere forskjellige teknikker. Det går også an å lappe strikkeplagg. For noen tiår siden var det faktisk mote med store lapper av semsket skinn på albuene. Her skal vi likevel kun ta for oss tradisjonell stopping.

Når en skal stoppe, er det viktig å velge et stoppegarn med omtrent samme kvaliteter som plagget. Det ideelle er om det finnes garnrester fra strikkingen, men det er jo ikke alltid tilfellet. Da er det om å gjøre å finne garn som tåler minst like mye av vask og annen behandling som resten av plagget. Det bør være omtrent samme garntykkelse som det ble strikket i. Om du ikke har det, kan det være en fordel med garn som er litt tynnere heller enn tykkere. Det naturlige vil være å finne en farge som er mest mulig lik den opprinnelige – med mindre du vil framheve stoppingen.

Tradisjonelt vil en stoppe i et gitter som vist på bildene under. Start med å feste tråden i stoffet og sørg for at det er godt hold i stoffet der du starter slik at stoppingen ikke sklir ut. Stram tråden slik at det ikke blir bulker i stoppingen, men ikke så mye at plagget blir snurpet sammen. Sy parallelle tråder ganske tett. Når du har kommet «forbi» hullet, endrer du retningen og trekker tråden på tvers samtidig som du fører nålen vekselvis over og under trådene i den første retningen. På bildene er det valgt tråder i to forskjellige farger for at det skal være lett å se, men det normale vil være å bruke samme farge i begge retninger.

Om en klarer å starte vedlikeholdet mens plagget bare er tynnslitt, så kan en velge en annen måte å stoppe på. Best er det fortsatt om en har litt av originalgarnet, men det viktigste er at garnet har noenlunde samme farge – og kvalitet. Her er det enda viktigere at garnet ikke er tykkere enn resten av plagget. En fester tråd-enden ved å trekke tråden gjennom litt av stoffet, gjerne litt opp og ned, men slik at det synes minst mulig på retta. Så fører en nåla med tråden langs de opprinnelige maskene slik at en erstatter den tråden som har blitt slitt. Vottene under er stoppet på denne måten.

Kofta på bildet ble dessverre ikke reparert tidsnok til at det var noen tråder igjen å følge. Kofta er minst femti år gammel, og alpegarnet som måtte være igjen etter strikkingen, var ikke å oppdrive. Her måtte en altså finne det garnet som lignet mest på det opprinnelige. Hullet på albuen ble stoppet med et garn som lignet bunnfargen. Etter at hullet var tettet, ble det brodert kjedesting utenpå i et mønster som noenlunde lignet det opprinnelige. Så kan kofta igjen brukes, men kanskje ikke til fest eller i for godt lys dersom det er andre til stede. Men god og varm er den fortsatt, og det sitter en god del minner i slike plagg.