Erfaringer fra baksten var at krumkakene var litt vanskelige å rulle/ordne, men smakte fortreffelig som “vanlig” strull, mens de andre slagene var gode å lage til og gode i smak!

I tillegg laget vi flotte julekorger av gjenbrukspapir.De kunne tilpasses ut fra tilgang på materialer,og fine til å ha godteri i.

Tips var her å gi slike kurver med innhold som julegave, når du bare skal ha en liten hilsen eller vertinnegave.

Med gløgg og pepperkake,kjøttkaker og lompe til servering, så ble dette en flott kveld!

Vårt Juletradisjonsmøte er kommet for å bli!

Mvh Anne I.Terningen

Julebakst!

Historie

I tidligere tider var det brød, flatbrød og en eller annen form av lefse som ble bakt. Det var slik dengang som nå, at man ikke skulle spare på godsakene til jul og det ble derfor benyttet bedre ingredienser og mer av det i det man bakte til julehøytiden, f.eks. rømme og det beste mel man kunne få tak i. Flatbrødbakingen startet man som regel med først; allerede utpå høsten skulle flatbrødene være ferdig bakt og stablet på stabburet. Fordi man ville ha brød, lefser og kaker så ferskt som mulig ble disse bakt nær oppunder jul. Det hadde også med holdbarheten å gjøre. «Klining» var en av hovedrettene i jula og noe man ikke spiste ellers i året. Flere steder i landet var det tradisjon for å bake «klining» under kakelinna. Som regel var baking noe man sto for selv på gårdene rundt omkring, men det fantes også profesjonelle bakstefolk som gikk fra gård til gård og gjorde unna bakingen.

Når det gjelder julebaksttradisjoner bakover i tid, finnes det lite skriftlig materiale i motsetning til når det gjelder f.eks.slakting til jul. Man antar dette kan ha med det forhold å gjøre at det i hovedsak var kvinner som sto for bakingen. På 1700-tallet er ikke småkaker definert som julekaker, og det er først på 1800-tallet at det tradisjonsbegrepet dannes. Mange av julekakene i norsk baketradisjon, har sin opprinnelse utenfor landets grense.

Hanna Winsnes ga ut Lærebog i de forskellige grene af husholdningen i 1845 og hennes samling av oppskrifter speiler en del av hva som var vanlig å lage, spesielt da fra byområdene. Tradisjonene endret seg etter dette. Fra århundreskiftet 1900 ble kakesorter som blant annet goro og fattigmann mer og mer vanlig.

I dag finnes det et utall kakesorter som er vanlig til jul og tradisjonene varierer fra sted til sted. Nedenfor er listet opp noen av de vanligste.

De 20 vanligste tradisjonelle sortene:

Pepperkaker

Krumkaker

Sirupssnipper

Delfiakake

Berlinerkranser

Smultringer

Sandkaker

Rispuffer, risboller eller sjokoladepuffer

Peppernøtter

Kokosmakroner

Fattigmann

Havremakroner

Serinakaker

Nøtteroser

Mor Monsen

Kransekakestenger

Julekake

Hjortetakk

Lefser / Kling

Goro

«Syv slag»[rediger | rediger kilde]

Krumkaker er en av de tradisjonelle syv slag.

Syv slag småkaker er det antall forskjellige småkaker som ifølge tradisjonen i Norge var forventet at man bakte til jul.

Blant de mest tradisjonelle er: