Tekst: Liv Grøtte
Folk bidrar med dugnadsarbeide for kulturen fordi de ser behovet for og nødvendigheten av dette: Bygda blir en bedre og mer attraktiv plass å bo, samtidig som det gir en positiv følelse for den enkelte.
I denne sammenheng er det viktig å forstå hva som gjør at folk deltar i frivillig arbeid, selve motivasjonen. De fleste bygdefolk forstår sammenhengen mellom det frivillige arbeidet og betydningen dette har for bygda. De har en indre motivasjon, med egen utfordring og tilfredsstillelse. Når en vet motivasjonen og appellerer til denne, da er det lettere å dra med folk.
Kulturlivet er basert på frivillighet
Den frivillige innsatsen på bygda er ofte helt avgjørende for kulturlivet, i motsetning til byene. I byen vrimler det av kulturtilbud uten at folk trenger å løfte en finger. På bygda er en avhengig av frivillig innsats. I så måte fremstår det mer «krevende» å bo på bygda.
En bygd som har et aktivt og levende kulturliv fremstår mer attraktiv, spennende og interessant. Det krever at bygdefolket bidrar til dette, og det gjør de heldigvis i mange bygder rundt om i Norges land, i rikt monn. Oftest starter det med en ildsjel – som drar de andre med seg av ren entusiasme.
Røn Bygdekvinnelag i Oppland (til v.) og Bjerkreim Bygdekvinnelag i Rogaland (til h.) har satt opp store teateroppsettinger med godt samarbeid mellom frivillige og profesjonelle aktører. Foto: Marianne G. Trøyglat, Avisa Valdres og Keth Odland, Dalane Tidend.
Frivilligheten gir fordeler
Undersøkelser viser at frivillig bidrag på kulturfronten gir utrolig mange fordeler for den enkelte bidragsyter, men ikke minst for bygdesamfunnet som helhet.
Når folk blir spurt hvorfor de er med og bidrar så er svaret oftest: Det er morsomt og givende å være med. Det er morsomt å få til noe. Deltakelse og bidrag gir samhold, det gir identitet og samhørighet, og det på tvers av generasjonene.
Disse konklusjonene skal en ikke kimse av, idet de fører til gode opplevelser, spesielt for barn og ungdom. Det kan bidra til at de velger å bli i bygda eller senere flytter tilbake. Bare i Trøndelag er det registrert rundt 361 revygrupper. Her er det mange ungdommer og voksne engasjert.
For ikke å snakke om alle de ulike spelene som finnes. Her er det dugnadsarbeid på høyt plan, ofte med profesjonelle som bidrar til å få det hele i havn. Det blir sagt at frivillige organisasjoner og bidrag er limet i lokalsamfunnet. Det er mye sannhet i det.
Til tross for kuldegrader, er det stinn brakke på bygdetunet Brekka i Tydal mens Karolinerspelet arrangeres. Foto: Karolinerspelet i Tydal.
Viktig med profesjonell deltakelse
Men det er et stort MEN. Det frivillige arbeidet vil i ulik grad være avhengig av hjelp «utenfra». Det kan være direkte deltakelse av lønnet arbeidskraft/ profesjonelle, bistand til koordinering, oppfølging og hjelp til å søke på midler. De profesjonelle bringer uvurderlig inspirasjon og lærdom til amatørene og dugnadsgjengen, men de profesjonelle koster penger. Det er her kommunen kommer inn, for her må kommunalt ansatte involveres.
Frivillig innsats på bygda krever og trenger at kommunen bryr seg. Mange kommuner rundt om i landet må komme adskillig mer på banen. Dessverre er kulturarbeidet i mange kommuner nedprioritert. Det er ikke særlig lurt. At en kommune setter av midler til det frivillige kulturlivet eller har en kulturkonsulent, kan bety mye for det frivillige kulturlivet. Bygder som har politikere som forstår viktigheten av det frivillige kulturarbeidet utgjør en stor forskjell. Det må legges til grunn at det stort sett er en tverrpolitisk enighet og forståelse for at et aktivt kulturliv i stor grad bidrar til å gjøre bygda til et attraktivt bosted. Og fagre ord er ikke alt. Det må følge økonomiske midler med.
Det må være rom i de kommunale budsjettene for stillinger eller midler som tjener det frivillige kulturlivet i bygda. Personer med kulturkompetanse er gull verdt i en bygd.
