Under høringen i Stortingets helsekomité forklarte leder i Norges Bygdekvinnelag, Ellen Krageberg, at det å gi elevene skolemat har en uvurderlig betydning for læringsmiljøet.
– Erfaringer fra skoler som har innført en skolematordning viser at elevene er blitt roligere, det er færre konflikter, mindre mobbing og bedre integrering, sier leder i Norges Bygdekvinnelag, Ellen Krageberg.
SKOLEMAT PÅ FLERE SKOLER
Stadig flere av våre skoler tilbyr et felles måltid til sine elever. De fleste har en abonnementsordning, mens kommunene Lyngen, Vinje og Bykle har gratis skolemat.
Erfaringene med et felles måltid er positive og skaper trivsel. Den daglige samtalen rundt bordet med venner og lærere gir trygghet og tilhørighet. Basert på de positive erfaringene lyste Helsedirektoratet i juni ut fire millioner i tilskudd til lokalt samarbeid om organisering av matordninger i skolen. Tross den korte søknadsfristen, var det stor interesse for ordningen. I alt søkte 120 tiltak om tilskudd, 15 fikk tildelt midler. Mange lokale bygdekvinnelag «tok saken» og oppfordret sine kommuner og skoler om å benytte seg av denne muligheten.
REGJERINGEN KUTTER
Regjeringen forelår i neste års statsbudsjett å kutte i skolefruktordningen med over 15 millioner kroner. Manglende etterspørsel er regjeringens begrunnelse for kuttene. Istedenfor å kutte, mener vi i Norges Bygdekvinnelag at regjeringen heller må omdisponere midlene og bruke dem på skolematordninger, slik som vi ser det er stor etterspørsel etter.
– At så mange søkte om støtte til ulike skolematordninger, vitner om stor interesse og lokalt engasjement, og viser at det er et langt større behov for midler enn det regjeringen har avsatt for i statsbudsjettet for 2017, sier Ellen Krageberg, leder i Norges Bygdekvinnelag.
Her kan du lese Norges Bygdekvinnelags brev til Stortingets helse- og omsorgskomité:
