Sosan Asgari Moldestad er engasjert av NBK for å jobbe blandt lokallagene med prosjektet Kvinner UT. Hun begynte med å fortelle om migrasjon, og at det nå er 220 millioner mennesker i hele verden som er i bevegesle av flere grunner. Av disse er det 60 millioner på flukt fra krig og ufred. Av disse 60 millionene er det 2/3 som er fordrevne innenfor landet sitt.

Hun snakket om hvor viktig det er for mennesker å ha og føle en tilhørighet i livet. Norge er et flerkulturelt land, og etter 2. verdenskrig var det 22 millioner flyktinger i Europa. På 50-tallet var det konflikt mellom Øst og Vest, det førte til at det kom flyktninger fra Ungarn til Norge. På 70-tallet var det stor arbeidsinnvandring til Norge, fordi vi trengte arbeidskraft. I hele 70- og 80-åra kom det båtflyktninger fra Vietnam. I 80-åra kom det flyktinger fra Iran etter revolusjonen som var der i 79-80. I 90-åra var det krig på Balkan og det kom flyktninger fra gamle Jugoslavia. På 90-tallet kom det også flyktninger fra Somalia,

I Norge idag er det idag innvandrere fra 223 land, det er 16,3% av befolkningen.

Kvinner UT er et prosjekt som går ut på å inkludere  kvinner i samfunnet vårt. Inkludering handler om holdningene våre og få kvinnene med så de føler tilhørighet til der de bor.

Sosan hadde mange forslag til hvordan man får innvandrerkvinner med i bygdekvinnelaget. Utveksling av mattradisjoner er en god aktivitet, det kan gå begge veier, at vi lærer oss å lage fremmed mat, og at innvandrerkvinner blir gjort kjent med våre mattradisjoner. Vi kan ta dem med på bærtur eller sopptur, møter med tema håndarbeid osv. Det kan være lurt å ikke ha faste dager, men variere ukedagene. Lørdag kan være en fin dag, og det kan være møter hvor både de og vi kan ta med barna. Samarbeide med andre organisasjoner kan være nyttig og lurt. Og kanskje samarbeide med skolen. 

Lokallagene kan søke om tilskudd til aktivteter, dersom man planlegger 4 møter/aktiviteter, hvor 2 av dem er utendørs og 2 av dem innendøra.

Etter dette fortalte Sosan historien om hvordan hun kom til Norge. Hun kommer fra et "fortellerfolk" og har fantastiske evner til å fortelle, og den gripende historien blir umulig å gjengi slik Sosan fortalte. Sosan vokste opp som en "attpåklatt" i sin familie. Hun var elsket av alle, og hadde et helt spesielt forhold til sin far. Hun levde et lykkelig liv i Teheran inntil revolusjone startet i 1979, og hun som tilhørte et minoritetsgruppe ble diskriminert og spesielt kvinnene. Etterhvert innså hun hvor diskriminert kvinnene ble, og da faren hennes ble drept av de revolusjonære, begynte hun å engasjere seg politisk. Hun fullførte videregående, og begynte å studere, men det ble for farlig for henne. Moren hennes som da var enke, bestemte at hun måtte flykte fra landet. Flukten måtte skje sammen med sin bror. Han skulle opptre som hennes mann, siden enslige kvinner ikke kunne få pass. Det var en svært nervepirrende og risikofylt reise. De to søsknene hadde absolutt ingen personlige eiendeler med seg. De hadde falsk identitet fordi ingen ting måtte røpe hvem de var. De ante ikke hvor de skulle, de kjente ingen. Historien var så dramatisk og gripende at alle vi 44 kvinnene satt med tårer i øynene da hun fortalte. Det historien sluttet med, var at da de kom til Fornebu og var i avhør hos politiet, dukket det plutselig opp en kvinne som sa navnet hennes Og det føltes helt fantastisk at noen visste hvem hun var! Denne kvinnen fra Anett Thommesen.

Sosan hadde holdt oss i ånde i 2 timer. Og antakelig ble flere av oss vekket opp og ble inspirert til å hive oss på prosjektet Kvinner UT. Så under kaffepausen etterpå gikk praten livlig. Lillesalen på Fossnes var fullsatt, og alle satte pris på dette felles møtet.