Søndag 1. september var vi tretten personer og tre hunder som gikk den fire kilometer lange strekningen fra Auli kirke til Kjærnsmofallet, og de fleste gikk også tilbake samme veien. Bakken var våt, men vi var heldige med været.
Før starten ved Auli kirke ble det fortalt om lærerinnene som stien ble oppkalt etter. Ikke alle av dem gikk nok akkurat der vi gikk – til gjengjeld gikk de helt til Brautersetera, og det er nesten tre ganger så langt som til Kjærnsmofallet. De hadde skole på Skauen noen uker og nede i bygda andre uker.
Langs stien stanset vi noen ganger og fortalte om forskjellig som hadde skjedd i gamle dager: Hester som gikk seg fast i myra, saging av is på Lintjerna, om nedlagte plasser og setre og syriner som en kan finne midt i skogen. Det var flere som var kjent og hadde noe å berette. Vi fikk også se hvordan skogen så ut der det var skogbrann i fjor.
Da vi kom til Fallet, fant vi fram matpakke og kaffe. Etter rasten bar det hjemover. Noen tok bil som var kjørt inn på forhånd som en sikkerhet, mens de fleste gikk. Følget delte seg opp i puljer, og alle fikk gå i et tempo som passet. Like etter at de siste var kommet tilbake, begynte det å regne.
Snaue to uker senere hadde vi årets sopptur. Åtte damer ble med. Også denne turen startet ved Auli kirke, men den ble ikke så veldig lang. Halvparten passet bålet mens resten løp etter sopp. De fleste lærte noen nye sopper på turen, og en del av fangsten gikk i soppsuppa som Ane Grøndahl laget på bålet. Det var fint vær og en hyggelig tur ut.