Kålplanter er godt beskyttet mot kålflue under en fiberduk. Duken gir også ly og le og holder muligens også noe på fuktigheten slik at kålen vokser bra like etter planting. Andre planter oppnår de samme fordelene. Da vi skulle ta vekk duken slik at kålen fikk mer rom til å vokse, fant vi også masse prektig ugras. Meldestokken var det mye av, og den var særlig frodig og sprø.
Vi tok vare på meldestokkplantene da vi lukte i kålen. Den nederste delen av stilken ble fjernet. Den var litt vedaktig på noen av plantene, og det var litt jord med. Resten av plantene ble skylt i kaldt vann og stygge bladet plukket vekk. Deretter ble plantene grovhakket og lagt lagvis med løk og ostebiter i en ildfast form. Osten var siste rest av en Norvegia og et stykke godt moden blåmuggost. I vår familie har vi en tendens til å prioritere å spise annet som pålegg så lenge det er alternativer, men i gratengen gjorde blåmuggosten seg bra.
I kjøleskapet fant jeg også noen rester av kjøttpålegg som ble skåret i små biter og drysset mellom lagene. Jeg hadde også litt rømme, litt kesam og litt matfløte som ble vispet sammen med egg, litt salt, pepper og urtekrydder. Deretter helte jeg i melk til jeg hadde eggestand nok til nesten å dekke det som lå i forma. Jeg avsluttet med et lag ost på toppen. Gratengen ble stekt ved 200 grader til den så fast ut og egget hadde est opp til å dekke det grønne. Om jeg hadde hatt litt mer tid og tiltak kunne jeg i stedet ha laget en pai, men denne gangen ble det grateng som ble servert med brød til. Gjestene sa det var godt, også etter at de fikk vite hva de hadde spist.
En kunne ha laget tilsvarende grateng eller pai med friske brennesleskudd, og sikkert skvallerkål og andre ville vekster. Det er viktig å kunne bruke også de vekstene som er alminnelige, som en finner mye av, som har relativt lang sesong, som de fleste kjenner, og som ikke kan forveksles med giftige planter. Kos deg med ville vekster du også!