Jan Aurstad fortalte om bakgrunnen for turen. Etter en ulykke i skogsarbeid var han 12 ganger innlagt på sykehus.  Det ene beinet var skadet. Ved et opphold på Cato-senteret oppdaget han sykkelen, og det var redningen i opptreningen.  Han syklet Lillehammer – Oslo 14 ganger. I 2010 fikk han hjerteinfarkt, men han ga ikke opp. Så begynte planleggingen av Australia-turen. Han ønsket å gjennomføre den til inntekt for kreftsaken.

I 2017 gjennomførte han turen sammen med sin venn Bjørn Tovsrud og følgebil med sjåfør. De kjøpte sykler i Perth. Det var en fin by, men det var mye trafikk der. Derfra la de i vei på en tur som skulle bli lystbetont, og som tok kortere tid enn de hadde planlagt. Turen gikk greit, bortsett fra et uhell med bilen. En dag var det så sterk vind at de måtte gi opp å sykle.  Enkelte dager var det svært varmt, opptil 35 grader. 

Vi har hørt mye om store branner i Australia den siste tiden. Disse syklistene så bare en brann, og den ble slukket.  I et øde landskap syklet de Australias lengste veistrekning. De så en del av Australias dyreliv, blant annet en giftig slange, kenguruer, hvorav mange ihjelkjørte, og emuer.

Syklistene så et område forbeholdt urbefolkningen aboriginere. De fleste av denne folkegruppen er fattige, men noen har jobb. Syklistene var fascinert over aboriginernes fargerike kunst. De så også jernmalmgruver, store kornåkrer, vindrueområde, risplantasjer, bomullsdyrking, spesielle trær. Andre opplevelser var turistattraksjoner og minnesmerker, morell-festival og japansk hage. Siste delen av turen gikk over en bratt strekning til Mount Victoria videre gjennom frodige Jamison Valley før de var framme ved målet, Sydney.

Ca 25 personer hadde møtt fram for å høre dette spennende foredraget. Som takk fikk Jan Aurstad en pengegave til kreftsaken. Bygdekvinnelaget serverte kaffe og kaker, og mange ble sittende igjen etter foredraget for en hyggelig prat om dette og andre ting.