Sammenhengen psyke og pandemi:
Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende mest. Blant studenter er en av tre ensomme. En av fire er ikke fornøyd med livet.
De psykiske belastningene er størst i Oslo og Bergen hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende. Det ser ut til at smitteverntiltakene i stor grad rammer hardest for en person husholdninger. Andelen ensomme er høyere blant de som ikke er i arbeid – arbeidsledige, uføre, permitterte.
I sum er det en klar økning i ensomhet som berører grupper ulikt.
Framtids-optimismen er likevel høy, særlig blant unge.
En betydelig andel av de med en psykisk diagnose, har opplevd å trives bedre under pandemien. Studier viser det. Flere beskriver hverdagen med mindre forventninger, flere pauser, bedre døgnrytme og mer søvn. Forventningsangsten ble mindre da samfunnet stengte, og angsten for ikke å leve et tilstrekkelig meningsfullt liv ble også mindre. Psykisk syke har mye erfaring med å leve i en usikker verden. De har utviklet strategier mange har kunnet bruke da samfunnet havnet i krise.
Et mindretall mener at pandemien har påvirket dem negativt.
Færre selvmord hos menn 40-49 år, men en økning 70-79 år.
Vinmonopolet har hatt rekordhøy omsetning. Mange barn har lidd under økt drikking i heimen.
Etter pandemien kan vi få en bølge av psykisk sykdom. 1 av 5 som har blitt friske av covid-19 vil trolig slite med angst eller depresjon viser forskning. Det er også usikkert hvordan de psykisk syke som fikk det bedre, vil få det når samfunnet er åpnet opp igjen.
At samfunnet har gått saktere, gitt oss en pause fra så mye, har vært positivt for mange.
Vi har også sett omsorgen som folk har hatt for hverandre; tatt telefoner, handlet og gjort ulike tjenester .
Fortsett med det! Senk tempoet og ta vare på hverandre videre !! I tillegg har vi krigen i Ukraina som gjør at vi trenger det.
Terskelen for å ta kontakt med psykisk helse skal være lav.