EN MANN FRA GATEN

Jeg er en mann  fra gaten, fra pliktens jevne vei.

Men det som skjer i verden berører også meg.

Jeg snakker ikke meget.  Som oftest er jeg stum.

Jeg er på store dager det tause publikum ....

Så rystes verdens grunnvoll.  Mitt hjerte rystes med.

Det gjelder liv og lemmer.  Det gjelder krig og fred.

Jeg leser i avisen jeg får ved dagens gry

at store menn og makter vil tales ved på ny.

Det er så mangt å drøfte, så mange om og men -

og hvem av oss kan vite hvor dette fører hen?

Jeg husker fra historien - litt skole har jeg fått -

så noenlunde hvordan det alltid før har gått.

Når store menn - av hensyn til verdens ve og vel

lot krigens kaos komme ... så slåss de aldri selv!

De satt i konferanser og "ordnet opp" for oss,

men det var vi fra gaten som måtte ut å slåss.

Ja, det var vi som siden ble mitraljøsers mat

og oss de vakkert kalte "den ukjente Soldat".

Hvis jeg - som disse store - fikk ordet i min makt

så var det ennu mye jeg gjerne skulle sagt.

Om det er krig det gjelder, så vil jeg rope : NEI!

Jeg er en mann fra gaten.  De spurte aldri meg .....