Nyttår er passert, og undertegnede hadde rukket å bli litt matlei. Så kom jeg på at vi kunne prøve en julepizza. Her kommer noen tips:
Om du har litt melk som gikk ut i går eller i forgårs, så kan noe av den brukes i pizzadeigen. Kesam er også fint i gjærdeig, men du kan selvsagt også bruke bare vann sammen med mel og gjær. Litt salt og olje kan du også ha i deigen. Prøv deg fram. Deig til pizza bør ikke være for løs.
På bildet ser du min julepizza. Etter at deigen var på plass på brettet, smurte jeg litt sennep på bunnen. Den ene halvparten ble smurt med en grov sennep, mens en honningblandet ble valgt til den andre halvdelen. Ettersom dette var noe vi ikke hadde testet før, gikk jeg for en trygg variant på halve pizzaen. På halvdelen med grov sennep la jeg på et par desiliter med rød surkål. Jeg tenkte at både søtsmak på sennepen og fyllet kunne bli noe mye. På den andre halvdelen ble det hakket rødløk i stedet for rødkål, og i tillegg litt hakket paprika. Julematen vår var tradisjonell østnorsk svineribbe og medisterpølser. Jeg hadde ca 400 gram kjøtt. Over dette drysset jeg ca 200 gram revet ost. Her kan du bruke resten av juleedameren eller noe annen litt sliten gul ost.
Pizzaen stekes i varm stekeovn til den er gylden.
Jeg tror nok en del annen julemat også kunne fungere bra. Pinnekjøtt og kalkun går nok like bra, men jeg er litt usikker på om rotmos er garnityr som fungerer. Det går det jo an å teste. Selv var vi litt usikre på surkålen. Det skal innrømmes at de første par bitene hadde en litt fremmed smak, men det gikk overraskende lett å venne seg til den, og etter noen biter var det faktisk godt. Hjemme hos oss var vi litt usikre på om løk og paprika egentlig var bedre enn surkål på pizza.
I andre sesonger tipper jeg at biff med løk og bearnaisesaus kan fungere. Om du imidlertid har hatt lutefisk til jul, tror jeg du heller skal satse på å bruke restene i en grateng. Ellers heter det jo at «alt går i vaflene», og i vårt lag har vi tidligere vist at om det ikke går i vaflene, så kan det gå i paien eller i muffins. Vi kaller det ikke restemat, men re-design, og det er bare fantasi og inspirasjon som skal til – og så rester da.