Kronikken er trykket i Klassekampen tirsdag 16. oktober
I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 skriver regjeringen om den nasjonale oppfølgingen av FNs bærekraftsmål. Mål nummer 2 sier at vi innen 2030 skal utrydde sult, oppnå global matsikkerhet, bedre ernæringen og fremme bærekraftig landbruk.
Vi mener at forutsetningen for å oppnå global matsikkerhet er at alle verdens land produserer så mye mat de klarer, basert på de naturgitte forutsetningene de har. Et sentralt spørsmål er hva Norge har skal stille opp med i dette globale regnestykket for å bidra til verdens matfat. Hva er Norges konkurransefortrinn, hva er våre råvarer?
Her i Norge har vi riktignok ikke så store jordbruksarealer eller et så stabilt klima som enkelte andre land har, men vi har store utmarksområder som egner seg for beitedyr, og noen få, verdifulle matjordarealer hvor vi kan dyrke korn, frukt og grønnsaker. Disse er det viktig at vi utnytter ved å satse på sorter og raser som passer godt i Norge.
Norsk bygg er et anvendelig og robust korn som er godt tilpasset norsk vær og føre, og var tradisjonelt det vanligste matkornet. Bygg var sunn og god hverdagskost for folk flest, og ga næring og føde til hardt arbeidene bønder og arbeidsfolk. Bygget ble brukt i flatbrød og i grøt, samt supper, gryter og annen mat for å gjøre den mer mettende. Det var populært og smakfullt som basis i flere desserter som har bestått som tradisjonsmatretter siden. Bygg ble også anvendt som dyrefôr og til ølbrygging, som er den vanligste bruken i dag.
I butikken finner man mengder av ris, quinoa, couscous og pasta i ulike farger og fasonger, men produkter med kortreist, norsk bygg er ofte vanskeligere å oppdage. Hva er årsaken til at langreiste produkter er så tilgjengelige, mens det kortreiste, miljøvennlige, gode og næringsrike bygget nesten har forsvunnet?
Da regjeringen kom til makten, gikk landbruksminister Sylvi Listhaug i bresjen for å bevilge midler til forskning og innovasjon som skulle gjøre norsk landbruk mer effektivt og konkurransedyktig. Hvor blir det av satsingen på norsk matbygg? Hvorfor utnytter vi ikke mulighetsrommet og konkurransefortrinnene våre til å utvikle gode, sunne og appellerende byggprodukter som ikke bare kunne erstattet store deler av importvarene, men som kanskje også kunne vært et kvalitetsprodukt til eksport?
«Økt norsk matproduksjon» og «landbruk over hele landet» har vært målene for norsk landbruk siden andre verdenskrig, stadig stadfestet av et bredt Storting. Men om denne politikken skal bli omsatt til praksis, må vi hente fram stoltheten over våre egne råvarer og gå systematisk til verks for å øke produksjonen av den maten som passer best til å dyrkes i landet vårt.
Når det gjelder oppfølging av bærekraftsmålene, nevner regjeringen viktige punkter om matsvinn og klimakutt i landbruket, men det skorter på konkrete virkemidler for hvordan vi skal få produsert flere norske matvarer på norske ressurser. Dette er tannløst i en tid hvor selvforsyningsgraden i Norge er sviktende og importen er økende.
En rekke ulike politiske tiltak trengs for å sikre framtiden til bygg og andre gode, norske matvarer. Blant disse er:
- Et ambisiøst jordvern med en nullvisjon for nedbygd matjord. Jord er fundamentet for alle landbruksvarer. Vår mest dyrebare ressurs bør kun omdisponeres når det er snakk om tungtveiende samfunnsmessige hensyn. Dagens juridiske vern og regjeringens forslag til ny jordvernstrategi er ikke bra nok til å sikre dette. Vi trenger konkrete virkemidler og sanksjonsmuligheter, ikke bare oppfordring og veiledning til kommunene.
- Mer midler til forskning og innovasjon for å optimalisere matproduksjonen og utvikle nye produkter som tilgjengeliggjør varene for forbruker. Vi trenger å utnytte mulighetene vi har ved å utforske genressursmangfoldet, utvikle framtidsrettede sorter og satse på innovasjon av nye produkter og bruksområder.
- Rask implementering av lov om god handelsskikk. Loven er grundig utredet og vedtatt av Stortinget, men regjeringen utsetter implementeringen. Loven skal bidra til mer rettferdig konkurranse i markedet, bedre utvalg for forbrukerne og bedre markedsadgang for produsenter. Her må regjeringen slutte å somle.
Mer norsk bygg vil bidra til økt matsikkerhet, selvforsyning, miljø, god ressursutnyttelse, arbeidsplasser i distriktene og ivaretakelse av kulturlandskapet. Det vil også være bra for folkehelsen. Derfor aksjonerer Norges Bygdekvinnelag i dag, på verdens matvaredag den 16. oktober. Bygdekvinner på 200 steder oppfordrer nordmenn til å spise mer av dette kornet. Men det er ikke et forbrukeransvar alene. Om målet er å øke produksjonen av sunne, miljøvennlige matvarer basert på ressursene i det vidstrakte landet vi lever i, trengs tiltak langs hele matkjeden. Tilskudd til bøndenes produksjon er ikke nok. Det er nødvendig med et tydelig vern av matjorden, en framoverlent holdning til forskning på framtidens løsninger, satsing på næringsutvikling, bevisstgjøring av forbrukere og regulering av markedet. Dette er det politikernes oppgave å legge til rette for.
Ellen Krageberg,
leder i Norges Bygdekvinnelag