Til årets jordbruksforhandlinger har Bygdekvinnelaget kommet med et krav om at næringsinntekt på gården og lønnsutbetalinger utenfor gården behandles separat. Det vil gi en langt mer rettferdig tilskuddsordning ved sykdom og graviditet enn den vi har i dag.
Kravet har fått full støtte fra jordbrukets forhandlingsutvalg som har anslått et bevillingsbehov på 20 millioner kroner til ordningen.
STATENS AVSLAG AV KRAV OM SEPARAT BEHANDLING AV NÆRINGSINNTEKT OG LØNNSINNTEKT
Kravet avlås blankt av statens forhandlingsutvalg som fortsatt ikke vil gi full ytelse over sykeavløserordningen til personer som i «mindre grad har arbeide innenfor landbruket, og som mottar større trygdeytelser, lønn […] fra annet arbeid».
Begrunnelsen for avslaget er at behovet for tilskudd vil øke i «betydelig grad», uten at statens forhandlingsutvalg kan tallfeste hva denne økningen vil være.
Samtidig viser statistikken fra Landbruksdirektoratet at den faktiske merutbetalingen av sykepenger fra NAV til jord- og skogbrukere over ordningen falt kraftig i fjor. De senere årene har utbetalingen ligget på 88 millioner kroner, mens den i 2015 lå på 73,2 millioner kroner.
Statens forhandlingsutvalg svarer med å redusere tilskuddet til 73 millioner kroner for 2017.
URETTFERDIGHETEN MED DAGENS ORDNING
En syk eller gravid bonde, som også har lønnet arbeid utenfor gården, får i dag tilskuddet til avløser ved sykdom og graviditet sterkt redusert eller fullstendig strøket, fordi hun får sykepenger eller lønn fra sitt arbeid utenfor gården.
Bygdekvinnelaget mener at staten i dag spekulerer i å bruke sykepengeutbetalingene fra lønnet arbeid til «å sponse» driften på gården, når bønder får avkortet bort hele tilskuddet til avløser ved sykdom og graviditet. Dette er gjerne driftige bønder som jobber langt mer enn 37,5 timers arbeidsuker og som bidrar med stor verdiskaping og større skatteinntekt til staten.
EKSEMPEL PÅ URETTFERDIG UTSLAG
I vårt innspill til årets jordbruksoppgjør har vi vist til et eksempel på hvor urimelig dagens ordning slår ut. Kjersti Ane Bredesen er sauebonde og landbrukssjef i Tolga kommune. Da hun ble gravid jobbet hun heltid som landbrukssjef, samtidig som hun drev en gård med 70 vinterfôra sau. Da hun ble sykmeldt på grunn av graviditeten førte avkortingsreglene til at hun fikk lite eller ingen tilskudd til å lønne avløser. Lønnen til avløser måtte hun ta fra trygdeutbetalingen fra sitt arbeid som landbrukssjef.
VÅRT FORSLAG TIL EN RETTFERDIG VELFERDSORDNING
Staten Norge må ønske velkommen kvinner og menn som gjør en større innsats i verdiskaping her til lands. Det vil gagne oss alle ved at skatteinntekten blir høyere, sammen med verdiskapingen. Et viktig og rettferdig prinsipp vil derfor være å behandle næringsinntekten på gården separat fra lønnet arbeid utenfor gården.
Hvor høy dagssatsen til tilskudd for å lønne avløser skal være ved sykdom og graviditet, beregnes allerede ved hjelp av produksjonstilskuddet. Etter vår mening gir beregninger etter produksjonens omfang i utgangspunktet en rettferdig tilskuddsstørrelse. Er produksjonsomfanget lite vil også tilskuddet være lite.
FORVALTNINGEN VIL FÅ EN RIMELIGERE ORDNING
I tillegg overser statens forhandlingsutvalg de store innsparingene forvaltningen vil få med en enklere saksbehandling. I dag behandler forvaltningen søknadene om tilskudd og avkortinger i utbetalinger av tilskudd. Vi har snakket med flere kommuner som forteller om en saksbehandling som er tidkrevende. I vår skisserte løsning vil kun forvaltningen måtte innhente sykemelding, dokumentasjon på utgifter ved sykdom og ligningen fra den syke bonden.
SKILL NÆRINGSINNTEKT OG LØNNSINNTEKT
Tilbudet fra statens forhanlingsutvalg oppmuntrer ikke til å drive gård i tillegg til lønnet arbeid. Vi snakker om driftige folk som jobber mye, mange av dem er kvinner.
Staten, næringen og vi i Norges Bygdekvinnelag ønsker oss flere kvinnebønder. Forskning viser at kvinner søker trygghet på arbeidsplassen som gode velferdsordninger. Statens tilbud skremmer derfor mer enn å oppmuntre flere kvinner til å bli bønder.