Også i 2021 kommer vi til å møtes mye digitalt. Dette er naturlig nok på grunn av smitte og smittevernrestriksjoner, men også fordi digitale møter har vist seg å ha noen fordeler. Vi har snakket med tre tillitsvalgte i Norges Bygdekvinnelag om deres erfaringer med digitale møter, og hvilke råd de vil gi om denne måten å møtes på.
BRITA DAGESTAD BJØRKE er nestleder i Hordaland Bygdekvinnelag, som arrangerte sitt første digitale fylkesårsmøte allerede i april 2020.
– Da jeg skjønte at årsmøtet måtte bli digitalt, syntes jeg det var veldig spennende! Folk var «på» og engasjerte før vi skulle ha møtet, og det opplevdes spennende og nytt. Opplevelsen min var at vi måtte snu oss litt fort rundt, men at vi fikk gjennomført årsmøtet på en ordentlig måte.
Brita er entusiastisk med tanke på den digitale møteformen, men forteller at det er en del som er uvant og som må tilpasses.
– Generelt opplever jeg at folk sier mindre i et digitalt møte enn når vi møtes ansikt til ansikt. Det er uvant å oppleve at vi snakker gjennom skjermen. Det er tungt å sitte lenge foran dataen hvis møtene blir for lange. Det er likevel absolutt noen fordeler med de digitale møtene. Styremøtene på Zoom er effektive, særlig fordi vi sparer reisetid. Vi ser for oss å bruke litt av begge deler i framtida.
Hvilke råd vil du gi til andre som skal arrangere digitale møter?
– Jeg tenker at det rett og slett bare er å prøve. Det fungerer og det er helt OK. Man må planlegge møtet litt annerledes enn vanlig og ha gode pauser, og legg gjerne inn litt tøy og bøy underveis, spesielt hvis man skal sitte lenge.
Årsmøte i Hordaland Bygdekvinnelag 2020. Foto: Brita Dagestad Bjørke.
SANNA RØHR er distriktsleder i Hedmark Bygdekvinnelag, som har planer om digital ledersamling og digitalt distriktsårsmøte.
– Jeg synes det har vært flere gode opplevelser med møter som har vært gjennomført digitalt, for eksempel landsmøtet og distriktsledersamlingene, sier Sanna.
– Det mest positive med de digitale møtene er at alle kan delta uansett hvor de bor. Hedmark er stort og folk må gjerne reise langt for å delta i fysiske samlinger. En annen fordel er muligheten til å lagre innleggene og se dem på nytt i etterkant. På den måten når vi flere enn vi ellers ville ha gjort. Noen ganger er det en fordel at de digitale møtene er så fleksible og at vi kan delta uansett hvor vi er. Jeg var med på distriktsledersamling samtidig som jeg tok korona-test.
Sanna forteller at det er en utfordring at hun føler seg litt alene når hun snakker gjennom skjermen, og at hun mister reaksjoner som blikk, ansiktsuttrykk, nikk og klapping.
– Jeg savner alt det mellommenneskelige. Det er utfordrende at mange får litt høyere terskel for å delta i samtalen og at det blir mindre dialog under møtene.
Hvilke råd vil du gi til andre som skal arrangere digitale møter?
– Mitt råd er å tenke at det stort sett alltid går bra! Mange gruer seg mer for å si noe feil eller ikke få til det tekniske i et digitalt møte, men det er bare å prøve.
Leders tale med Elin Bjørnstad i Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag.
ANNE IRENE MYHR er nestleder i Nord -Trøndelag Bygdekvinnelag, som var tidlig ute med å arrangere digitale møter og seminarer.
– Vi har gjennomført mange forskjellige digitale møteplasser, der vi har brukt flere ulike verktøy og plattformer. Mange av oss har erfaring med digitale verktøy fra arbeidslivet som vi har tatt med oss inn i frivilligheten. Når vi i distriktsstyret ikke har kunnet reise ut på samlinger og møter i lokallagene, har vi laget videohilsener fra distriktsleder som vi har delt på Facebook. Disse har vi fått mange kommentarer og gode tilbakemeldinger på. Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag arrangerte i november 2020 et digitalt seminar, et webinar, om bærekraftig matkunnskap, med innlegg fra representanter fra Nibio og firmaet Gullimunn.
Anne Irene forteller at denne møteformen er en god måte å overføre planer fra fysiske samlinger til en digital plattform.
– Vi tok utgangspunkt i programmet for et større, fysisk arrangement, og valgte ut innledere derfra. Webinarer er en form som mange kjenner fra arbeidslivet og fra andre frivillige organisasjoner. Til gjennomføringen av webinaret kjøpte vi en tjeneste fra et firma som sto for filmingen og den tekniske plattformen. For denne møteformen er det viktig å kjenne til de tekniske løsningene og vite hva man ønsker seg for å kunne lage en god bestilling. Vi ville for eksempel gjerne ha en kanal der tilhørerne kunne stille spørsmål i en chat underveis i webinaret og mulighet for å gjøre opptak av innleggene.
Anne Irene ser at de digitale møtene gjør at bygdekvinnelaget når bredere ut med arbeidet sitt.
– Vi ser at bygdekvinnelagenes temamøter kan deles med mange, og med langt flere når vi inviterer til digitale møter enn når vi møtes fysisk. Når formålet er å dele kunnskap er den digitale møteformen gjennomførbar og kan skape større interesse for det bygdekvinnelaget jobber med.
Hva er ditt råd til dem som vil gjennomføre egne digitale møter og seminarer?
– Tør å prøve! Dere må bare tenke at dere klarer dette. Det er viktig å ha et tydelig mål, lage en enkel gjennomføringsplan og ikke ta inn for mange saker eller temaer på en gang. Det kan være greit å lære seg at ulike møteformer og plattformer kan brukes til forskjellige ting. Vi skal ikke slutte å møtes fysisk og det er klart vi savner å møte folk, ta hverandre i hånda og gi en klem. Vi må bare utnytte det digitale handlingsrommet vi har nå – for det er et godt handlingsrom.
