Norske forbrukere er opptatt av trygg mat og en bærekraftig matproduksjon. En samlet norsk matvarebransje sier nei til bruk av dagens insekt- og sprøytemiddelresistente GMO-er i matproduksjonen. Det samme gjør 17 miljø-, solidaritets- og landbruksorganisasjoner i Norge. Om kort tid skal regjeringen ta stilling til import av den omstridte maisen 1507. Sier regjeringen ja, betyr det i praksis at Norge for første gang åpner for bruk av GMO i maten vår.
Ikke positivt for miljøet
Som en forbrukerorganisasjon er Norges Bygdekvinnelag skeptisk til GMO-ene som er til bruk i mat og fôr på det internasjonale markedet i dag. Det er fordi vi i løpet av den tiden genmodifisering har eksistert, har sett at teknologien i liten grad har brakt fram nye og innovative løsninger for jordbruket.
Omtrent 80 prosent av dagens kommersielle GMO-planter relaterer seg til gift, enten i form av at de ved hjelp av et bakteriegen produserer insektgift selv (såkalte Bt-planter), eller at de er modifisert til å tåle enkelte sorter sprøytemidler, slik som Monsantos Round-up. I det siste tilfellet kan bønder enkelt sprøyte hele åkre og være sikker på at GMO-plantene er de eneste som står levende igjen.
Ut i fra et miljøperspektiv klarer ikke dagens GMO-er til mat og fôr å veie opp for ulempene de medfører.
Med bruk av GMO i matproduksjonen har vi sett en urovekkende vekst i sprøytemiddelresistens hos planter og insekter. At bønder sprøyter med stadig giftigere midler løser ikke problemet. Naturen svarer med å endre egenskaper som ikke gagner oss på lang sikt. Sprøytemiddelresistens er ikke unikt for GMO-bruk, da det også er et problem for det konvensjonelle landbruket. Men så lenge man velger å bruke genteknologien til å lage planter med disse egenskapene, er GMO-ene viktige bidragsytere til problemet.
Ut i fra et miljøperspektiv klarer ikke dagens GMO-er til mat og fôr å veie opp for ulempene de medfører. Genspredning, hvor gener fra en GMO plante kan spre seg i naturlige økosystemer, er et annet eksempel. Effektene GMO-ene kan ha på organismene i et økosystem som ikke er det primære målet for giften, er et usikkerhetsmoment. Forskning fra Genøk viser at Bt-gift har klare negative effekter for vannlopper, som er en viktig del av økosystemer i ferskvann. Oppsummert vet vi i ikke nok om langtidseffektene ved bruken av GMO-ene i ukontrollerte omgivelser ute i naturen.
Vårt globale ansvar
Norge anerkjenner sitt ansvar når det gjelder globale miljøutfordringer. Sammen med resten av verden er vi blitt enige om at vi har en plikt overfor verdens fattige og framtidige generasjoner til å kutte i våre egne CO2 - utslipp. Artsutryddelse er et annet eksempel. Vårt globale ansvar stanser ikke ved svenskegrensen. Når det gjelder GMO stiller den norske genteknologiloven krav til at GMO-er skal være samfunnsnyttig og bidra til bærekraftig utvikling.
Maisen 1507, som nå ligger til behandling på regjeringens bord, er et eksempel på en GMO som ikke fyller disse kravene. Maisen er genmodifisert til å tåle sprøytemiddelet glufosinat-ammonium. Dette er et sprøytemiddel som er forbudt å bruke i Norge og som i løpet av 2017 fases ut i EU grunnet de negative konsekvensene det har for miljø og helse. At mais 1507 ikke ville vært lovlig å dyrke innenfor Norges grenser, burde være et klart varseltegn. Likevel anbefaler Miljødirektoratet at maisen bør kunne importeres. Det er ikke etisk forsvarlig at vi skal oppmuntre land andre steder i verden til å dyrke planter ved hjelp av et miljøskadelig middel vi selv ikke ønsker å befatte oss med, og det er klart i strid med genteknologiloven bestemmelser.
Til fellesskapets beste
Et mål for utvikling av framtidige GMO-er må være å tjene fellesskapet. Det er lite overraskende at gigantselskapene som har utviklet og produsert mesteparten av verdens GMO-er fram til nå, ønsker primært å maksimere profitt.
Nordmenn bryr seg stadig mer om hvor maten kommer fra og hvordan produktene er produsert. Vi ønsker ikke at mennesker og miljø andre steder i verden skal lide for vårt forbruk. Vi ønsker at maten vi spiser er trygg, og at den er produsert på en slik måte at den ikke truer livsgrunnlaget nå eller i framtiden. Klimaendringer og andre globale miljøproblemer vil endre måten vi produserer mat på, og nye behov vil komme.
Så hvordan kan genteknologien i framtiden fylle disse behovene på en måte som jobber med og ikke mot naturen? For å finne ut av det, kreves det mer kunnskap og uavhengig forskning. Morgendagens GMO - er må ha som mål å være til fellesskapets beste, og ikke kun storkapitalen.
Ellen Krageberg
Leder i Norges Bygdekvinnelag
