På februarmøtet var temaet forskjellige håndarbeider. Det viste seg at strikking er veldig populært, for alle hadde strikketøy med seg. Det ble diskutert garntyper og strikkefasthet, strikketeknikker og felling, og praten har sjelden gått så høyt som den kvelden. Temaet norsk ullgarn ble diskutert, for de som ikke er speiselt interesseert, er det dårlig med kunnskap om hvor man får tak i norsk ullgarn.  De fleste medlemmene kjenner hverandre godt, allikevel ble nok noen overraska og utbrøt  "...neimen jeg visste ikke at du var en strikkerske!" 

Når det kommer til stykket, så er det kanskje sånn at det selvfølgelig ikke er noen forutsetning for å være medlem, at man liker å strikke. Allikevel er strikking antakelig en av de felles interessene mange bygdekvinner har, fordi det er nært knyttet opp mot tradisjonell kvinnekultur på bygda. Det var mange nye tips å få. Else lært villig bort strikketeknikken dominostrikk. Det var en artig strikkemetode som kunne resultere i spennende og fargerike produkter, og det var slett ikke så vanskelig som det så ut som.

Lederen Anne Eva hadde et lite kåseri om NBK sitt utviklingsprosjekt i Guatemala. Gjennom Utviklingsfondet støtter NBK kvinneprosjekter der. Det var nyttig og informativt, og en vekker for flere om hvor vanskelig mange har det. Vi bestemte at kveldens loddsalg skulle gå til dette prosjektet. Det ga gode resultater, det ble solgt lodder for 50% mer enn på andre møter.

Samtidig som strikkepinnene gikk, ble det også diskutert muligheten for en utflukt i stedet for junimøtet. Og kanskje vi skulle utvide tradisjonsmatsøndagen i november til også å omfatte et lotteri med egenproduserte gevinster? Det kommer alltid opp nye og gode forslag på møtene, og det er en sann fryd å være vitne til at disse kvinnene aldri går tom for ideer til aktiviteter.