På eit 40 årslag på Eina for snart 8 år sidan (det vil si at vi snart skal treffes på 50 årslag det!) møtte eg ei festleg dame. Lite sjølvhøgtidleg og med god humor fann vi tonen.

Det viste seg at dette var keramiker Marianne Lund. Kreativ som få. Rett og slett eit triveleg bekjentskap!

Marianne har jobba som keramiker i 18 år. Utdanninga har ho frå Friundervisninga i Oslo og på Engelsholm kunsthøgskule i Danmark.

No driv Marianne det tøffaste huset på Raufoss. Raufoss gård. Heile huset vitnar om at her driv det kreative folk. Det er 10-12 faste utstillere der ,seperatutstillingar og ope verkstad.

Dei har ope hus heile året (onsdag-fredag 13-17 og laurdagar 11-15) Dette er noko dei hatt i 7,5 år !

Marianne likar å vise fram verkstaden sin, og korleis ting blir til. At folk skal få sjå kor mykje som ligg bak kvar enkelt ting. Det er mykje jobb bak kvart enkelt produkt som heng på veggar og står i hyller og skåp på Raufoss gård. Ho ynskjer og å vise fram alt de forskjellige kunstnerane har fått til gjennom møysommeleg arbeid.

No har dei hatt ei fantastisk juleutstilling som nermar seg slutten, og Marianne kan ta juleferie med hovudet fullt av gode tankar om at mange får gode håndverksprodukt i julegåve.

Eg har trua på framtida for Raufoss gård, når slike som Marianne driv der. Ho brenn (bokstavleg talt) for det ho driv med der, og går all in.Elskar Raufoss gård seier ho, og eg trur ho. Det ser du på gløden ho har med det ho driv med. Eg har eit ynskje, og det er at eg ein gong i framtida får vera med å sjå på Raku brenninga hennar. Det ser så spanande ut for ein traust døl. Mens eg ventar skal eg kose meg med dei fine Marianne produkta eg har, og glede meg til neste møte med denne fargerike dama, i eit "Pippi Langstrømpe hus" på "vanlege " Raufoss.

Slike damer treng bygdenoreg!

Raufoss

Raufoss er en by og administrasjonssenteret i Vestre Toten kommune i Oppland.Den ligger lengst nord i kommunen, og hadde 7 597 innbyggere per 1. januar 2019. Raufoss har navn fra gården Raufossen (Rødfossen) som man antar ble ryddet allerede før svartedauden. Navnet har trolig sammenheng med det norrøne rauði som betyr myrmalm og passer godt med tanke på de mange myrområdene i området.

I 1854 begynte det som skulle bli et av de største industrieventyrene i landet. Stedet fikk da en etter forholdene stor ljåsmie bygget like øst for Hunnselva sør for gården. (En nyere utgave av ljåsmia ble satt opp for få år siden.[når?]) Raufoss gård ble i 1868 solgt til et interessentskap. Fem år senere ble Rødfos Tændstikfabrik (fyrstikkfabrikken) opprettet. I denne forbindelse ble det bygget tre store arbeiderboliger på Raufoss gårds tidligere grunn, og en av disse er bevart og står i dag på Toten Økomuseum på Stenberg lenger øst i kommunen. 1895 kjøpte staten fyrstikkfabrikken, og året etter startet Rødfos Patronfabrikk virksomheten. Statens lager for ammunisjon ble flyttet fra Kristiania til Raufoss, og mange arbeidere fulgte med. I boken «Fars krig» av Bjørn Westlie, beskriver han hvordan produksjonen av ammunisjon – for tyskerne – fortsatte etter tyskernes okkupasjon av Norge og Raufoss, og at den fortsatte under hele krigen. Dette skjedde med støtte av fagbevegelsen.[trenger referanse] Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) startet i 1960-årene produksjon av bildeler, som er hovedvirksomheten til industriparken på Raufoss i dag, under navnet Raufoss industripark.

Som følge av stadig vekst ble kravet om egen kirke på stedet sterkere. Følgelig ble Raufoss kirke innviet i 1939, på stedet hvor et lite gravkapell tidligere lå. Baptistmenigheten på stedet fikk egen kirke i 1927. Stedet huser også en frikirkelig menighet.

Utover på 1900-tallet økte stedet hurtig i innbyggertall og nye boligområder vokste opp: Tollerud (vest i Raufoss) ble etablert i 1907 rundt en tidligere «forpagtet plads» med samme navn, og var totalt utbygd på slutten av 1950-årene. Vestrumenga, vest for gården Vestrum, ble utbygd fra ca. 1910 og utover. Nyere boligområder omfatter Lønnberget (like i nærheten av hoppbakken med samme navn), Åkersve-feltet ble utbygd på begynnelsen av 1980-årene. I 1915 ble det tinglyst avtale om utbygging av Grimås-feltet, og de første tomtene ble solgt samme år. I Vassfaret, som ligger sørvest for sentrum, ble boligbyggingen satt i gang omkring 1950.

Kjelde: Wikipedia