Leder Elin Bjørnstad sin tale til årsmøtet: 

Gode Bygdekvinner og Årsmøte!

Aller først må jeg få si at jeg håper dere alle får stå i denne pandemi-situasjonen uten for store omveltninger eller tragiske utfall i nære relasjoner - og at det kan være mulig for oss om ikke så alt for lang tid å få en mer normalisert hverdag rundt oss. 

I denne leders tale vil jeg nå starte med å lese to dikt som for meg beskriver noe av den spesielle tiden vi nå er inne i. Det første er skrevet av Kolbein Falkeid og heter “Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?”;

Hvem har sagt at dagene våre

skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt på lykkehjulet

i hjertet vårt og

hver kveld stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett

å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantede ballonger

som føk på plass

av seg selv?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt

nerver, vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare

at fjellovergangene aldri snødde til

og at nettopp vi skulle slippe

å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi det fra?

Det andre diktet er skrevet av Trygve Skaug og heter “Gjenskinn”:

Noen dager lyser sterkere når de er over

De sier god natt og gratulerer samtidig

Verdens varmeste følelse

er å vite at man var på rett sted

til rett tid

for en gangs skyld

Ja, livet er på et vis satt på vent for oss, og samtidig skjer det utrolig mye uten at vi selv er på reisefot. Jeg tenker at det skjer en reise i tankeverdenen - vi skal ikke ta for gitt at livet kan planlegges og leves som vi mennesker former det - og samtidig - vi skal være så uendelig glade for at akkurat nå så bor vi i Norge. Et land med et folk som i lang lang tid har praktisert strenge regler for bruk av medisiner, som har åpne prosesser tilknyttet landbrukspolitikk og bærekraftige løsninger, hvor jordvern og forvaltning av jordas ressurser jevnlig diskuteres i hele vårt langstrakte land. Samtidig har også vi utfordringer når en slik krisesituasjon oppstår og den får vi satt på dagsorden gjennom pandemien vi nå må ta inn over oss.

I vinter har strategien til Norges Bygdekvinnelag vært ute til høring i lokal- og fylkeslag. Under temaet “ Våre styrker, vår identitet” stod det forslag på 6 punkter som alle er kjerneområder for vår organisasjons virksomhet - og punkt 5. lød som følger:

“Vi formidler viktigheten av norsk matproduksjon for matsikkerhet, levende bygder, kulturlandskap og bærekraftig forvaltning av jordas ressurser”

Om det er stopp i mange prosesser i disse tider så er det nok en ting som er helt sikkert: Det norsk folk - og ikke minst verden forøvrig- har virkelig fått en påminnelse om viktigheten av nettopp disse bærebjelkene i vårt plutselig så skjøre liv her på jorden. Jeg tenker at Norges Bygdekvinnelag som organisasjon kan få større gjennomslagskraft knyttet til matvaresikkerhet, jordvern og bærekraft sammen med en rekke andre samarbeidsorganisasjoner fremover. 

Så tenker jeg at denne isolasjonsperioden vil kunne gi oss alle et økt behov for å verdsette de gode stunder sammen med andre mennesker. Bygdekvinnelaget har som mål å være et samlingspunkt, en åpen møteplass og et inkluderende fellesskap. Den lille bygda har i viktig rolle i kommunen, i fylket, i Norge og i verden: Hver og en av oss må bidra nå- verdens største felles dugnad - holde avstand og samtidig ta vare på alle - mon tro hva samfunnet lærer av dette for fremtiden? Det blir faktisk utrolig spennende å se!

Og et siste punkt jeg har tenkt på opp mot våre styrker i bygdekvinnelaget er mattradisjoner og de gode måltidene - hva lærer hver og en av oss i forhold til dette nå? Hvordan er lunsjen på hjemmeskolen? Blir det til at vi ser grundig igjennom fryser og kjøleskap før vi drar på butikken? Kjøpes det inn for hele uka og rekker foreldrene å tenke over måltidene på en annen måte når fokuset er så sterkt på norske råvarer, kortreist mat og med stengte restauranter?

I bygdekvinnelaget skal vi ivareta gamle og følge opp nye mattradisjoner - vi har nettopp fått tilsagn på midler til et nytt matprosjekt med navnet “bærekraftig matkunnskap”. Jeg tror ikke dette prosjektet kunne kommet på et mer gunstig tidspunkt - for en timing! Det blir virkelig interessant å følge våre egne strategier og samfunnets utvikling etter pandemien - noe som vi i Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag har satt som forslag på arbeidsplanen vår for 2020. Vi ønsker å samles til høsten og få felles tid til å se på hvordan vi i Nord-Trøndelag kan jobbe videre ut i fra strategier og mål i organisasjonen - i lys av det samfunnet vi står i der og da. 

Når jeg så skal tenke på Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag i året som har gått så må jeg først få takke alle lokallag for mange givende og interessante møter med dere! VI i fylkesstyret fikk deltatt på 11 årsmøter i lokallagene, samt møtt mange av lagene på regionsamlingen nå i januar! Dere gjør en fantastisk innsats ute i bygdene og kommunene i Nord-Trøndelag - vi vil berømme dere for varierte årsplaner, spennende innhold i møter og den energien dere utviser når vi kommer til dere på besøk. Det er ikke rart at medlemstallet vårt har holdt seg stabilt og også økt med 4 medlemmer i 2019! VI i fylkesstyret vil ønske dere all mulig lykke til med å gjennomføre et svært spesielt år i 2020 - vi tror på dere og måten dere tenker på, og ring gjerne om dere lurer på noe - vi er her for å bistå dere om det er ting vi kan bidra med!

Takk til dere alle for et aktivt år i 2019!