Vi skriver 19 Desember og to dager før solen snur. Mens vi venter på det kan vi åpne luke i julekalderen
Dagens premier er
Gavekort kr 300,- Gitt av Øksendalen Bygdekvinnelag
1 par tova votter Gitt av Tresfjorden Bygdekvinnelag
Tova sitteunderlag og grytekluter Gitt av Valldal Bygdekvinnelag.
Tusen takk for dere gir så flotte premier til julekalenderen vår!
Juletreets opprinnelse
Bybud med juletre, 1909 av Anders Beer /Oslo Museum.
Juletreet ble omtalt i noen anonyme opptegnelser fra Strasbourg i Alsace i 1605. Her fortelles at man stilte opp grantrær i stuene til jul og pyntet dem med roser av papir i mange farger, epler, flate kaker og lignende.
I løpet av 1700-tallet spredte skikken seg til Tyskland, og bruken ble utvidet med nye symboleffekter og funksjoner: brennende lys på greinene, en imitasjon av Betlehemsstjernen i toppen og gaveutdeling. Den første kjente beskrivelsen av juletrelys er også fra Strasbourg, i 1765. I 1790-årene forekommer også malerier av opplyste juletrær.
I 1840-årene skal juletrær ha fått innpass hos velstandsfolk i alle tyske byer, og derfra spredte skikken seg til landsbygda og andre samfunnslag. Det ble også vanlig med juletrær som dekorasjon i kirkene.
Tyske embetsmannsfamilier som slo seg ned i København omkring 1810 tok med seg tradisjonen til Danmark. Derfra spredte skikken seg til Norge, men før 1850 forekom det sjelden hos andre enn godseiere på landet og i byenes embetsmannsmiljøer. Det store gjennombruddet kom i 1870–1880-årene, da juletrær ble vanlige blant de brede befolkningslagene i by og bygd.
Før gran- og furutrær ble nesten enerådende, hendte det at man på Vestlandet brukte kvister og busker av einer som ble spikret til veggen, bundet til en sengestolpe eller en skammel, eller surret rundt en kjepp og «plantet» midt på gulvet.
Som regel var det barnas privilegium å pynte treet julaften formiddag mens de voksne gjorde unna de siste forberedelsene i huset. Men i eldre tid og blant de kondisjonerte ble barna ofte holdt utenfor, og måtte vente i spenning bak lukkede dører mens foreldrene foretok pyntingen av treet. Det var et stort øyeblikk når dørene ble slått opp, og treet fikk åpenbare seg i all sin prakt. Nå for tiden er det vanlig å legge julegavene under juletreet.
Den eldste juletrepynten var alltid enkel og hjemmelaget: støpte lys, strimler, lenker, blomster og flettede kurver av papir i flere farger eller glanspapir, små figurer av bakverk, litt frukt og annet julegodt til å fylle i kurvene. Nyere juletredekorasjoner avløste eller supplerte etter hvert de eldre: glitter, englehår, vatt, flagg, forgylte kuler, himmelstiger, stearinlys og elektriske lyspærer. Trekongelyset i toppen av treet ble erstattet av en stjerne.
Dette er skrevet av Ina Louise Stover og hentet fra Store norske leksikon
Grisasylte a`la Monika 
Når det gjelder min tradisjonsmat må det bli grisesylte. Jeg grøsset når pappa kappa snuten av grisehode og la det i vann, men nysgjerrig som jeg var så måtte jeg bli med å forske på hva dette gikk ut på. Kvalitetstid med pappa som har betyd veldig mye.
Da jeg som 21 åring skulle feire min første jul i Oslo. Måtte jeg bare ha grisesylte, men dette grisehode så jeg mørkt på. Etter å ha samråd meg med min kjære pappa så ente det opp med å bruke svineribbe, og det har det blitt i alle år etter.
Jeg kjøper rett og slett svineribbe. Deler opp i passe stykker. koker opp buljongvann. Legger bitene oppi og lar det koke opp. Står og småputrer i ca. en og halv time. Da har jeg finkuttet løk. blandet salt, ingefær, allehånde og nellik i ei skål.
så bruker jeg gelatin og aspikpulver.
Så tar jeg en og en bit og skjer i mindre skiver og legger et lag, så løk, krydder, gelatin og aspik. Deretter et nytt lag med kjøtt osv. Jobber når kjøttet er varmt så gelatin og aspikk smelter.
Bruk gjerne en avlang brødform (lurt og ha to) Så setter jeg den andre formen oppå og finner noe tungt å presse den med.
Har i dem senere tid blitt så moderne at jeg har kjøpt meg rett metall presse som jeg anbefaler.
Så setter jeg den kaldt over natten. Da deler jeg den opp og fryser i fine biter.
Er ikke frokost 1 juledag om dette ikke er på bordet. Å den MÅ være heimlaget. 
Monika Frisvold Vågan
Minner også om Mattradisjons siden til Norges Bygdekvinnelag
https://norsktradisjonsmat.no/
BLI MED Å SAMLE BOKSTAVER
Fylkeslaget lager en rebus hvor vi legger ut en eller to bokstaver hver lukedag. Dette skal bli til en setning på 5 ord.
i romjula kan dere sende inn svar på mail . mail adr vil komme 24 Desember.
Dagens bokstaver R T
Premie vil bli gavekort "dittgavekort.no" pålydene 500,-
Ha en fin dag!