Luciadag og fredag den 13

For noen så blir det lykke når dagens luke i julekalender skal åpnes.

Premie i luke 13:

Juleløper i lappeteknikk Gitt av Mary Frilund Eidsbygda Bygdekvinnelag

Heklet duk Gitt av Tresfjorden Bygdekvinnelag

Tusen takk for dere gir premier til kalenderen vår

 bilde tatt av Jonna Jinton

LUCIENATTEN

I Norge har Lucienatt eller Lussinatt, natten til 13. desember, også vært forbundet med mye overtro og onde makter. Den ble også kalt «Lussi langnatt» fordi man etter den gamle julianske kalenderen mente det var årets lengste natt, altså vintersolverv. Ifølge gammel folketro var alle slags onde krefter løs denne natten da lys og mørke kjempet om makten.

I norsk folketradisjon fremstår «Lussi» både som en vette (underjordisk) og som tidsangivelse. Lussinatten innleder juleperioden, og den kvinnelige vetten Lussi passet på at arbeidet var i rute til julefeiringen. Merket på den gamle norske primstaven er et lys, et bål eller en flamme eller et beger.

«Lussi» ble av folk oppfattet som en farlig kvinnevette som var ute denne natten, og hun ble brukt for å skremme barna. Ingen skulle være ute under åpen himmel «Lussinatten».

Julen ble oppfattet som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele året, og med lussinatten åpnet årets skumleste tid. Dette var visst nok også den eneste natten i året at dyra kunne snakke med hverandre.

LUSSEKATTER

Lussekatter er gjærbakst som bakes til Luciadagen. Skikken kommer opprinnelig fra Sverige, men tradisjonen har blitt en fast matskikk i førjulstiden i Norge også.

Fra gammelt av fikk gjerne buskapen noe ekstra godt, en «lussebit» for å verne seg mot onde makter den farlige lussenatten. Etter hvert ble det skikk at også menneskene fikk en ekstra god frokost på Luciadagen. På begynnelsen av 1800-tallet ble det vanlig på storgårder i Vest-Sverige at en ung kvinne, utkledd som engel med en krans av levende lys i håret, serverte lussefrokost for herskapet før soloppgang på Luciadagen. Dette er sannsynligvis opphavet til skikken med servering av lussekatter.

Lussekattene bakes med safran som symboliserer sola og lyset. Spiralformene som er et gjennomgående tema i de ulike figurene i bakverket, er eldgamle symboler på sol og liv.

      tekst og bilde er hentet fra opplysningskontoret for brød og korn.

I dag kommer oppskriften fra Eidsbygda barnehage

Eidsbygda barnehage bruker å lage lussekatter og komme på Joker butikken. Stolte og glade synger dem Santa Lucia og serverer lussekatter.

Oppskriften til lussekatter

150 gram meierismør

5 dl melk

50 gram gjær

1 gram safran eller 1/2 ts gurkemeie

150 gram sukker

1/2 ts salt

2 ts kardemomme

13 dl hvetemel.

Smelt smør, tilsett melken. smuldre gjær i en bolle og hel noe av melkeblandingen over - rør ut pg tilsett resten av vesken.

Rør inn sukker, salt, kardemomme, safran eller Gurkimeie og mel til deigen er passe fast.

sett deigen til heving.

del opp i ca 30 emner og trill ut i fingertykke pølser og form dem som lussekatter.

Stekes på 250 grader i 5-8 minutter

Minner også om  Mattradisjons siden til Norges Bygdekvinnelag

https://norsktradisjonsmat.no/

BLI MED Å SAMLE BOKSTAVER 

Fylkeslaget lager en rebus hvor vi legger ut en eller to bokstaver hver lukedag. Dette skal bli til en setning på 5 ord.

i romjula kan dere sende inn svar på mail . mail adr vil komme 24 Desember.

Dagens bokstav er N

Premie vil bli gavekort "dittgavekort.no" pålydene 500,-

Lykke til med dagens luke.

Ha en fin lucia dag.