Lederens tale til årsmøtet i Hedmark Bygdekvinnelag 7. mai 2020
Kjære Årsmøte,
Jeg hadde skrevet en tale til årsmøtet i mars, i tiden før koronapandemien. Nå leste jeg talen i nåtidens lys og oppdaget at alt er fremdeles meget aktuelt. For denne koronapandemien slutter en dag, og da er det enda mer aktuelt med disse temaene som jeg vil sette fokus på:
- Grensehandel
- Forbrukermakt og matvarekjedenes makt
- Levende bygder
- Støtte lokalt næringsliv
- Norsk mat
- Matsikkerhet, kornlager og beredskapslager
- Jordvern
Til oss bygdekvinner har det alltid vært en selvfølge med å spise norsk – spise sesong – spise opp. Disse nøkkelordene, som for øvrig er bondelagets slagord, oppsummerer egentlig hele begrepet om bærekraftig mat. Bærekraftig mat er et ganske nytt ord som kan fort skape forvirring, men kort sagt er det mat som er produsert uten å ødelegge naturressurser og miljø. Norsk matproduksjon er svært bærekraftig.
Vi bygdekvinner er kanskje over gjennomsnitt opptatt av mat på alle nivåer, fra produksjon til matlaging, og det er vår plikt til å formidle vår kunnskap til nordmenn. Vi håper at den generelle holdningen til mat og kosthold er i endring og at nordmenn blir bevisst om hvor maten og råvarene kommer fra. Nå er bygdekvinnelaget i gang med utvidelse av Tradisjonsmatskolen med nytt matprosjekt: Bærekraftig matkunnskap, som er rettet mot barn og ungdom. Forhåpentligvis er mange lokallag i Hedmark med å arrangere aktiviteter og å dele deres kunnskap om matproduksjonen og om den tradisjonelle matkulturen i bygda og gjennom det skape engasjement for lokale ressurser og bærekraftig forbruk.
Bygdekvinnelagets formål er å samle kvinner som ser betydningen av et aktivt bygdemiljø og primærnæringer. Vi skal være pådrivere for aktive lokalmiljøer. For at lokalsamfunnet forblir levende, må vi passe på at vi bruker våre penger lokalt. Den eneste måten å beholde nærbutikken og arbeidsplassene i bygda er å handle og å støtte bedrifter lokalt. Her må også en holdningsendring til! Selv om den lokale sportsutstyrsbutikken eller kleshandelen kanskje ikke har alle størrelser, merker og farger på lager, er de som oftest villige til å bestille inn de varene som forbrukeren vil ha. Så i stedet for å bestille klær på nettbutikk eller å dra til storbutikken på Hamar eller Kongsvinger for å kjøpe en sykkel eller ski, ta kontakt med lokalbutikken og be dem om å skaffe varene. Det kan koste noen kroner mer, men det er den eneste måten at vi kan bidra til at disse bedriftene overlever og at tjenestene forblir i bygda.
Å handle lokalt og å være bærekraftig på alle måter innebærer i det høyeste grad svenskehandelen og grensehandelen der vi hedmarkinger topper alle statistikker. I fjor grensehandlet nordmenn for over 15 milliarder kroner hvorav en tredjedel, over 5 milliarder til mat, på til sammen over en million handleturer, og hedmarkinger brukte over 2000 kroner på hver grensehandelstur. At mat i Sverige er billigere enn i Norge, er en dårlig unnskyldning: Vi bruker uansett kun 10 % av inntekten til mat. Og dessuten bruker vi mer av inntekten til kultur og fritid. Her kommer vi tilbake til norsk bærekraftig matproduksjon som blant annet bruker minimalt med antibiotika og grå arbeidskraft, sammenlignet med bare Danmark eller andre EU-land.
Vi skal altså ikke handle mat i Sverige, men vi har lov til å være irritert over utvalget i norsk matvarehandel! For det er en av grunnene til at nordmenn liker å grensehandle. Matvarekjedene har en altfor stor makt og det er disse tre kjedene som står for over 99 % av Norges mathandel og de bestemmer hva vi spiser og til hvilken pris. Det MÅ vi klare å gjøre noe med! Vi må endre matvarekjedenes makt til forbrukermakt. Jeg håper at Bygdekvinnelaget med sine 12 000 medlemmer tar forbrukermakten i alvor og blir en sterkere forbrukerorganisasjon. Her må vi gjerne invitere med bondelagets og bygdeungdomslagets totalt 70 000 medlemmer. Vi må sammen slutte å akseptere at norsk matvarebutikk bestemmer over oss. Det skal være omvendt! Jeg utfordrer nå dere og deres lokallag til å sette fokus i det og å finne måter til å aksjonere og påvirke.
Det ser ut til at bygdekvinnelaget er på vei inn i et nytt godt driv når det kommer til medlemsutvikling. I fjor fikk lokallagene i Hedmark 100 nye medlemmer! Det er over dobbelt så mange som i de tidligere årene, og i lik linje med hele landet. Jeg mener at det er en tydelig sammenheng med gode nasjonale prosjekter som KvinnerUT og Tradisjonsmatskole, som fører til synlighet og økt aktivitet i lokallagene.
På årsmøte i fjor utfordret jeg medlemsvekst på 10 % i Hedmark Bygdekvinnelag, som et hårete men realistisk mål. Vi nådde ikke målet helt, fordi vi også mister en del medlemmer, men må være ganske fornøyd at medlemstallet er relativt stabilt. Noen av dere kanskje husker at jeg lovet en premie, fra meg personlig, til alle lokallag som når målet om å vokse medlemstallet med 10 %! Nå er det tid til å innfri dette løftet! Gratulerer så mye til følgende lokallag som har gjort en fantastisk jobb: Brøttum, Dalsbygda, Eidskog, Folldal, Odal, Os, Rendalen, Romedal, Tolga, og Vingelen. Jeg ønsker å nevne spesielt Folldal Bygdekvinnelag, som har vokst med over 50 %, fra kun 9 medlemmer til 14. Også har Vingelen og Eidskog fått inn over 10 nye medlemmer hver. Alle har litt forskjellig utgangspunkt. Nå er det mange som lurer på hva premien er da? Jeg ville gi noe som er til glede for hele laget. Premien er en kake til deres medlemsmøte, laget og levert av meg. Nå, i og med en tredjedel av våre lokallag har vist at 10 % er absolutt mulig, utfordrer jeg alle lag til å fortsatt ha det samme målet. Så får vi se hva premien blir neste år!
Jeg vil takke for tillit som leder i Hedmark Bygdekvinnelag i det givende og aktive året som har gått. Det hjerteligste takket går til det fantastiske fylkesstyret jeg har hatt gleden av å arbeide sammen med. Vi har det fint sammen og jeg setter utrolig mye pris på hver især av dere. Jeg vil rette en stor takk til alle som har deltatt i forskjellige arrangement og komiteer og vist engasjement.
Og sist men ikke minst, takk til alle bygdekvinner i Hedmark for de gode stundene vi har tilbrakt sammen. De stundene har gitt glede, energi og tro på et fremgangsrikt bygdekvinnelag også i årene som kommer. Sammen holder vi nøkkelen til bygdekvinnelagets framtid!
- Sanna Røhr 7.5.2020