- For Norges Bygdekvinnelag er det viktig at maten vi spiser i dag og i framtiden skal være trygg og produsert på en bærekraftig måte. Vi må være sikre på at vi som forbrukere blir hørt og at vi sikres retten til å velge GMO-fri mat, og at vi kan ha tillit til det lovverket som skal regulere bruken av GMO i matproduksjonen i Norge, sier Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag og styreleder for GMO-Nettverket.
Aurbakken finner det svært interessant at det nå er gjennomført en ny undersøkelse om nordmenns holdninger til genmodifisert mat. Tilsvarende studie ble gjort i 2017. Begge undersøkelsen er utført på oppdrag fra GMO-Nettverket.
Mest bekymret for natur og økosystemer
En viktig årsak til at forbrukerne fortsatt er skeptiske er knyttet til eventuelle konsekvenser for miljøet. Undersøkelsen viser at halvparten av de spurte mente det var sannsynlig at genmodifisering ville ha negative effekter på natur og økosystemer. Blant de som svarte at de ikke ville spist GMO var det hele 80 prosent som svarte at dette var hovedbekymringen.
Kvinner var mer bekymret enn menn. Yngre var mer bekymret enn de eldre. Det samme gjaldt for folk med høy utdanning og folk bosatt i bygdene. Fra 2017 til 2020 var det også en økende andel som mente genmodifisering vil kunne utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr.
- Dette viser at folks holdninger til GMO over tid ikke har endret seg i noe vesentlig grad, selv om det de siste årene har vært et økende søkelys på hvilke framtidige muligheter nye genteknologiske metoder kan bety for matproduksjonen i Norge og verden, sier Aurbakken.
Hvorfor kvinner er mer skeptiske til bruk av GMO enn menn sier undersøkelsen ikke noe om.
- Vi vet jo at mange kvinner er opptatt av at maten vi spiser er trygg, at den er produsert på en bærekraftig måte, og at vi ikke forurenser miljøet, kommenterer generalsekretæren i Norges Bygdekvinnelag.
Ville du spise mat som er genmodifisert?
I dag skal det ikke finnes mat med GMO i norske butikkhyller. Det er foreløpig ikke gitt godkjenning fra norske myndigheter til hverken dyrking eller import av GMO til mat og fôr.
- En viktig grunn til dette er at vi i Norge har en genteknologilov som ikke bare stiller krav til helse og miljø, men også til bærekraft, etikk og samfunnsnytte, sier Aurbakken.
I den ferske undersøkelsen fra SIFO ble det blant annet stilt spørsmål til deltakerne om de ville spist, eller ikke spist følgende fem produkter som er godkjent på det amerikanske markedet: 1) kjøtt fra dyr som har spist genmodifisert fôr, 2) hurtigvoksende laks, 3) epler som ikke brunes og har lenger holdbarhet, og 4) mais som er motstandsdyktig mot enkelte sprøytemidler.
Bare to av ti sier de ville ha spist genmodifisert laks eller mais. Tre av ti sier det samme om kjøtt og epler. Det må legges til at en stor gruppe svarte vet ikke. Ellers svarte langt flere kvinner enn menn at de ikke ville spist GMO.
Krav til merking av GMO i maten
Som en forbrukerorganisasjon som er opptatt av bærekraftig matproduksjon, mener Bygdekvinnelaget at er det viktig å kunne ta informerte valg når vi er ut og handler. Vi må vite hva maten inneholder, hvordan den er produsert, hvor den kommer fra og at det i framtiden skal være mulig å velge GMO-frie alternativer.
- Det er derfor gledelig å se at det er relativ stor enighet blant de spurte om at dersom GMO -produkter skulle bli godkjent for salg i Norge, må de merkes, sier Aurbakken.
80 prosent svarer at det er svært eller ganske viktig. På spørsmål om dette også bør gjelde der GMO er brukt i fôret, svarer 73 prosent bekreftende.
Forbrukerne blir hørt
At det nå for andre gang i løpet av en tre-årsperiode blir gjennomført en undersøkelse om folks holdninger til GMO i maten, mener Aurbakken er bra.
- Det er viktig kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere. Det vil forhåpentligvis også gi forbrukerne en tydeligere og sterkere stemme i debatten om GMO og framtidens matproduksjon.
