I et felles brev til AP, SV og SP ber Norges Bygdekvinnelag sammen med Utviklingsfondet, Norges Bygdeungdomslag, Spire og Norges Bondelag og om at den nye regjeringen nå må følge opp FNs anbefalinger for en mer bærekraftig og rettferdig matproduksjon i norsk politikk. Skolemat for alle barn og unge er en av disse.
Dette må gjøres
FN toppmøte la fram en rekke forslag om hva som skal til for å gjøre dagens matsystemer bærekraftige. De undertegnende organisasjonene har bidratt til disse. En ny norsk regjering vil være ansvarlig for å følge opp møtet med konkrete tiltak. Vi forventer særlig at den nye regjeringen etter møtet bidrar til oppfølging av bærekraftsmålene gjennom å:
- Satse på mer bærekraftig og økt matproduksjon
- Tilpasse matproduksjonen til det lokale ressursgrunnlaget
- Stoppe tapet av matjord, og styrke jordsmonnets evne til å lagre CO2
- Innføre universell skolemat basert på lokal og nasjonal matproduksjon og næringsliv
- Styrke bondens rettigheter til såfrø som i dag trues av de globale såfrøselskapene
- Målrette bistand til kvinnelige bønder, da dette har størst positiv effekt
- Styrke rekruttering av unge bønder
- Styrke bondens inntekt i Nord og i Sør gjennom blant annet økt landbruksbistand og økt støtte til klima- og naturtiltak
Landbruket har nøkkelen til å fikse matsystemene – regjeringen må bidra
En ny rød-grønn regjering må rette norsk bistand der FN denne uken sier at verden trenger det mest; et krafttak for at landbruket motvirker økende ulikhet, sult, fattigdom og miljøskadelig matproduksjon.
Det er enighet om at dagens produksjon og forbruk av mat globalt sett har store utfordringer. Over 800 millioner mennesker sulter, to milliarder er feilernært og industriell matproduksjon belaster natur og klima.
Landbruket og bygdene er helt sentrale i arbeidet med bærekraftsmålene. Verdens ledere er enige om at hele verdikjeden for mat, fra fjord, jord og fjøs, via industri og matbutikk til forbruker og avfall må bidra for at matsystemene skal bli mer bærekraftige, sunne og rettferdige. Det er bønder over hele verden som først har merket effekten av klimaendringene, selv om verdens over 500 millioner småskala matprodusenter selv har bidratt med minimale utslipp. Samtidig har bonden nøkkelen til å oppfylle mange av målene som forvalter av vitale ressurser som jord, vann, såfrø og natur. Mat fra framtidas jordbruk må produseres på en måte som ikke forringer naturressursene, som ivaretar levedyktigheten i økosystemene og som bidrar til å redusere den globale oppvarmingen.
Det må satses på kvinner i jordbruket
Matsystemene må også være økonomisk og sosialt bærekraftige. Bøndene er helt sentrale for å få mer bærekraftige matsystemer. Men de har ofte også de laveste inntektene og er de som rammes hardest av sult og ulikhet. Kvinner utgjør over halvparten av verdens småskala bønder, og er hardere rammet enn menn. Ved å investere i kvinnelige bønder vil derfor den positive effekten være størst. Uten utvikling og vekst i landbruket forlater ungdom bygda og emigrerer til byene.
Ved å investere i bonden og bygda i både Nord og Sør, vil Norge bidra til å oppfylle sentrale bærekraftsmål som å redusere sult og ulikhet, styrke likestillingen, bedre helse, skape flere gode arbeidsplasser, bedre livet på land og redusere klimautslippene. Nye store internasjonale studier som Ceres2030 viser dette. Mangebønder og bygdefolk er i gang med å legge om for å nå bærekraftsmålene, men de fleste trenger bedre rammevilkår for å legge om og kunne håndtere klimaendringene.
Med vennlig hilsen
Jan Thomas Odegard, Utviklingsfondet
Jorun Henriksen, Norges Bygdekvinnelag
Inger Johanne Brandsrud, Norges Bygdeungdomslag
Julie Rødje, Spire
Egil Chr Hoen, Norges Bondelag
