Tekst av Borghild Børthus
Værmeldingen lovet regn, men værgudene var velvillige og det kom ikke en dråpe da Vestre Toten Bygdekvinnelag inviterte til familiedag og naturstiløype på friluftsmuseet på Stenberg gjennom Bygdekvinnelagets prosjekt «Bygda i bevegelse».
Tross dårlig værmelding møtte nesten 100 naturstivandrere. 8 frivillige stilte også som sjåfører og støttekontakter for å få med familier som er helt ferske i Norge og i bygda.
Det var mange barnefamilier som gikk naturstien og svarte på de 12 spørsmålene vi i Vestre Toten Bygdekvinnelag hadde forberedt. De små virket så fornøyde! Hesteskokasting var populært i alle aldersgrupper, og aller flinkest var ei lita jente på tre år. Det var også populært med konglekasting i bøtte og tipping på hvor mange kongler det var i et Norgesglass. Vi fikk se og undersøke glasset, men ikke åpne det.
Vi gikk kjærlighetsstien langs en munter vårbekk med bekkeblom og hele hagen full av kvitveis og høye trær. Vakkert! Vi vandret videre ned til husmannsplassen, der vi fikk kjenne lakrissmaken på spansk kjørvel som blant annet ble brukt i sukkertøyproduksjon. Den vokser vilt i naturen og er god i salater også. Prøv den!
Så fikk vi se at blåveisen ble rød etter at den havnet i maurtua. Dette var siste post på ruta og her ble det servert en liten drink i snapsglass! Vi kunne kjøre bil etterpå, for drinken var ekte og fersk bjørkesaft som vi fikk se hvordan det tappes. Det er bare å kutte ei tynn bjørkegrein i sevje-tiden, henge på ei stor brusflaske og så fylles den i løpet av et døgn. Bjørkesaften inneholder naturlig søtstoff og er rik på C-vitamin. Prøv det neste år, det er for sent i år.
Til slutt var det samling på tunet på Stenberg og Inger Helene Breivik kom med fasiten. Det var uhøytidelig egenkontroll av svarene og premieutdeling til alle. Kroneis med jordbær var førstevalget for de fleste.
Dyktige og engasjerte medlemmer i Bygdekvinnelaget hjalp til på de ulike postene gjennom dagen, så det var bred innsats. Vi i lokallaget fikk mange positive tilbakemeldinger for naturstien, og en pappa fra Kongo ønsket seg flere slike aktiviteter i bygda. Bedre språktrening enn å være sammen med norsktalende gjennom felles aktiviteter kunne han ikke ha tenkt seg. Mange ble bedre kjent med flere av sine sambygdinger denne dagen, før alle reiste hver til sitt og regnet begynte.