Denne uka er det skolestart. Elever, lærere og foreldre er full av forventning til hvordan det nye skoleåret vil bli. Noen elever har brødskivene i matboks, og andre i matpapir. Bygdekvinnelaget mener det er på høy tid å innføre et sunt, felles skolemåltid. Det vil være et løft for folkehelsa, sosial utjevning, skolemiljø og gode matvaner. Bosted og hvilken skole du går på bør ikke avgjøre om du får et næringsrikt måltid i løpet av dagen eller ikke.

Over halvparten av lærerne i grunnskolen opplever daglig eller flere ganger i uken at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist tilstrekkelig i løpet av skoledagen. Bare èn av fem skoleansatte oppgir at barna alltid har med seg matpakke i sekken.

I dag tilbringer barn store deler av dagen på skole og skolefritidsordning. Folkehelseloven fremhever skolen som en viktig arena for det forebyggende folkehelsearbeidet. Da er et felles offentlig gratis skolemåltid et godt tiltak.

Det er på skolen vi kan nå ut til alle barn og gjøre en forskjell i deres hverdag. Skolene som har skolemåltid, bekrefter god effekt. Lærerne løfter frem ro og konsentrasjon i klasserommet og bedre læringsmiljø. Elevene fremhever det sosiale rundt måltidet som viktig.

Usunt kosthold og fedme blant barn og unge er et folkehelseproblem som krever innsats der barna er. Gode matvaner tidlig i livet gir sunne vaner også senere i livet. Ernæringsekspertene bak rapporten «sunnere matomgivelser i Norge» anbefaler skolemat til alle. Samfunnet må ta ansvar på de offentlige arenaene, så må foreldre ta ansvar på hjemmebane.

Et økende antall kommuner og fylker ser etter muligheter for å innføre måltider i grunnskolen. Noen får det til. På noen skoler er måltidet gratis. Andre har abonnementsordninger. Ulempen er at egenandel setter de med dårligst råd utenfor. Da når vi ikke de som har størst behov for skolemåltidet.

Hovedargumenter Bygdekvinnelaget har hørt mot skolemat er at det er for vanskelig og dyrt å få til. Det snakkes ofte om både lærermangel og mangel på egnet skolekjøkken. I Nord-Trøndelag har det vært flere forsøk med ulike ordninger for skolemat. Både elever, foreldre, lærere og skoleeiere ser klare fordelere med felles måltid. Bygdekvinnelaget har flere eksempler rundt om i landet på at en kan gjøre det enkelt. men at næringsrik mat og gode samtaler gir en god hverdag med gode relasjoner.

Bygdekvinnelaget mener skolemat er så viktig at det ikke kan overlates til hver enkelt kommune. Et gratis skolemåltid er en investering i en best mulig fremtid for barna våre. Naboland som Finland og Sverige har hatt det i årevis. Stortinget må å innføre et gratis skolemåltid til alle barn i Norge.